Psalms 25

1 Unto the end, a psalm for David. To thee, O Lord, have I lifted up my soul.

Av David. Herre, til deg lyfter eg mi sjæl.

2 In thee, O my God, I put my trust; let me not be ashamed.

Min Gud, til deg hev eg sett mi lit; lat meg ikkje verta til skammar; lat ikkje mine fiendar gilda seg yver meg!

3 Neither let my enemies laugh at me: for none of them that wait on thee shall be confounded.

Ja, ingen av deim som ventar på deg, skal verta til skammar; men dei skal verta til skammar, som utan årsak bryt si tru.

4 Let all them be confounded that act unjust things without cause. Shew, O Lord, thy ways to me, and teach me thy paths.

Herre, lat meg kjenna dine vegar, lær meg dine stigar!

5 Direct me in thy truth, and teach me; for thou art God my Saviour; and on thee have I waited all the day long.

Leid meg fram i di sanning og lær meg! for du er Gud, min frelsar, på deg ventar eg all dagen.

6 Remember, O Lord, thy bowels of compassion; and thy mercies that are from the beginning of the world.

Herre, kom i hug di miskunn og din nåde! for dei er frå æveleg tid.

7 The sins of my youth and my ignorances do not remember. According to thy mercy remember thou me: for thy goodness’ sake, O Lord.

Kom ikkje i hug min ungdoms synder og mine misgjerningar; kom meg i hug etter di miskunn for din godhug skuld, Herre!

8 The Lord is sweet and righteous: therefore he will give a law to sinners in the way.

Herren er god og rettvis; difor lærer han syndarar vegen.

9 He will guide the mild in judgment: he will teach the meek his ways.

Han leider dei audmjuke i det som rett er, og lærer dei audmjuke sin veg.

10 All the ways of the Lord are mercy and truth, to them that seek after his covenant and his testimonies.

Alle Herrens stigar er nåde og sanning mot deim som held hans pakt og hans vitnemål.

11 For thy name’s sake, O Lord, thou wilt pardon my sin: for it is great.

For ditt namn skuld, Herre, forlat meg mi skuld, for ho er stor!

12 Who is the man that feareth the Lord? He hath appointed him a law in the way he hath chosen.

Kven er den mann som ottast Herren? Honom lærer han den veg han skal velja.

13 His soul shall dwell in good things: and his seed shall inherit the land.

Hans sjæl skal stødt bu i sæla, og hans avkjøme skal erva landet.

14 The Lord is a firmament to them that fear him: and his covenant shall be made manifest to them.

Herren hev samlag med deim som ottast honom, og si pakt vil han kunngjera deim.

15 My eyes are ever towards the Lord: for he shall pluck my feet out of the snare.

Mine augo er stendigt vende til Herren, for han dreg mine føter ut or garnet.

16 Look thou upon me, and have mercy on me; for I am alone and poor.

Vend deg til meg og ver meg nådig! for eg er einsleg og arm.

17 The troubles of my heart are multiplied: deliver me from my necessities.

Min hjarteverk hev dei gjort stor; før meg ut or mine trengslor!

18 See my abjection and my labour; and forgive me all my sins.

Sjå min armodsdom og mi møda, og forlat meg alle mine synder!

19 Consider my enemies for they are multiplied, and have hated me with an unjust hatred.

Sjå mine fiendar, at dei er mange! og dei hatar meg med rettarlaust hat.

20 Keep thou my soul, and deliver me: I shall not be ashamed, for I have hoped in thee.

Vara mi sjæl og frels meg! Lat meg ikkje verta til skammar! for eg flyr til deg.

21 The innocent and the upright have adhered to me: because I have waited on thee.

Lat uskyld og trurøkna verja meg, for eg ventar på deg.

22 Deliver Israel, O God, from all his tribulations.

Å Gud, løys Israel ut or alle sine trengslor!