Psalms 25
1 Unto the end, a psalm for David. To thee, O Lord, have I lifted up my soul.
Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
2 In thee, O my God, I put my trust; let me not be ashamed.
Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
3 Neither let my enemies laugh at me: for none of them that wait on thee shall be confounded.
Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
4 Let all them be confounded that act unjust things without cause. Shew, O Lord, thy ways to me, and teach me thy paths.
Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
5 Direct me in thy truth, and teach me; for thou art God my Saviour; and on thee have I waited all the day long.
Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
6 Remember, O Lord, thy bowels of compassion; and thy mercies that are from the beginning of the world.
Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
7 The sins of my youth and my ignorances do not remember. According to thy mercy remember thou me: for thy goodness’ sake, O Lord.
Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
8 The Lord is sweet and righteous: therefore he will give a law to sinners in the way.
Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
9 He will guide the mild in judgment: he will teach the meek his ways.
Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
10 All the ways of the Lord are mercy and truth, to them that seek after his covenant and his testimonies.
Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
11 For thy name’s sake, O Lord, thou wilt pardon my sin: for it is great.
For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
12 Who is the man that feareth the Lord? He hath appointed him a law in the way he hath chosen.
Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
13 His soul shall dwell in good things: and his seed shall inherit the land.
Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
14 The Lord is a firmament to them that fear him: and his covenant shall be made manifest to them.
Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
15 My eyes are ever towards the Lord: for he shall pluck my feet out of the snare.
Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
16 Look thou upon me, and have mercy on me; for I am alone and poor.
Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
17 The troubles of my heart are multiplied: deliver me from my necessities.
Mitt hjertes angst har de gjort stor; før mig ut av mine trengsler!
18 See my abjection and my labour; and forgive me all my sins.
Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
19 Consider my enemies for they are multiplied, and have hated me with an unjust hatred.
Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
20 Keep thou my soul, and deliver me: I shall not be ashamed, for I have hoped in thee.
Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
21 The innocent and the upright have adhered to me: because I have waited on thee.
La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
22 Deliver Israel, O God, from all his tribulations.
Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!
