Psalms 22
1 Unto the end, for the morning protection, a psalm for David. O God my God, look upon me: why hast thou forsaken me? Far from my salvation are the words of my sins.
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
2 O my God, I shall cry by day, and thou wilt not hear: and by night, and it shall not be reputed as folly in me.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
3 But thou dwellest in the holy place, the praise of Israel.
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
4 In thee have our fathers hoped: they have hoped, and thou hast delivered them.
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
5 They cried to thee, and they were saved: they trusted in thee, and were not confounded.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
6 But I am a worm, and no man: the reproach of men, and the outcast of the people.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
7 All they that saw me have laughed me to scorn: they have spoken with the lips, and wagged the head.
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
8 He hoped in the Lord, let him deliver him: let him save him, seeing he delighteth in him.
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
9 For thou art he that hast drawn me out of the womb: my hope from the breasts of my mother.
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
10 I was cast upon thee from the womb. From my mother’s womb thou art my God,
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
11 Depart not from me. For tribulation is very near: for there is none to help me.
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
12 Many calves have surrounded me: fat bulls have besieged me.
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
13 They have opened their mouths against me, as a lion ravening and roaring.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
14 I am poured out like water; and all my bones are scattered. My heart is become like wax melting in the midst of my bowels.
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
15 My strength is dried up like a potsherd, and my tongue hath cleaved to my jaws: and thou hast brought me down into the dust of death.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
16 For many dogs have encompassed me: the council of the malignant hath besieged me. They have dug my hands and feet.
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
17 They have numbered all my bones. And they have looked and stared upon me.
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
18 They parted my garments amongst them; and upon my vesture they cast lots.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
19 But thou, O Lord, remove not thy help to a distance from me; look towards my defence.
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
20 Deliver, O God, my soul from the sword: my only one from the hand of the dog.
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
21 Save me from the lion’s mouth; and my lowness from the horns of the unicorns.
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
22 I will declare thy name to my brethren: in the midst of the church will I praise thee.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
23 Ye that fear the Lord, praise him: all ye the seed of Jacob, glorify him.
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
24 Let all the seed of Israel fear him: because he hath not slighted nor despised the supplication of the poor man. Neither hath he turned away his face from me: and when I cried to him he heard me.
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
25 With thee is my praise in a great church: I will pay my vows in the sight of them that fear him.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
26 The poor shall eat and shall be filled: and they shall praise the Lord that seek him: their hearts shall live for ever and ever.
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
27 All the ends of the earth shall remember, and shall be converted to the Lord: And all the kindreds of the Gentiles shall adore in his sight.
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
28 For the kingdom is the Lord’s; and he shall have dominion over the nations.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
29 All the fat ones of the earth have eaten and have adored: all they that go down to the earth shall fall before him.
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
30 And to him my soul shall live: and my seed shall serve him.
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
31 There shall be declared to the Lord a generation to come: and the heavens shall shew forth his justice to a people that shall be born, which the Lord hath made.
De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
