Psalms 17
1 The prayer of David. Hear, O Lord, my justice: attend to my supplication. Give ear unto my prayer, which proceedeth not from deceitful lips.
Ei bøn av David. Herre, høyr på rettvis sak, lyd etter mitt rop, vend øyra til mi bøn frå saklause lippor!
2 Let my judgment come forth from thy countenance: let thy eyes behold the things that are equitable.
Lat min rett ganga ut frå ditt andlit, dine augo skoda kva rett er!
3 Thou hast proved my heart, and visited it by night, thou hast tried me by fire: and iniquity hath not been found in me.
Du prøver mitt hjarta, gjestar det um natti, du ransakar meg, du finn ingen ting; min tanke vik ikkje av frå min munn.
4 That my mouth may not speak the works of men: for the sake of the words of thy lips, I have kept hard ways.
Mot det som menneskje hev gjort meg, hev eg etter ordet frå dine lippor teke meg i vare for valdsmanns stigar.
5 Perfect thou my goings in thy paths: that my footsteps be not moved.
Mine stig heldt seg stødt til dine farvegar, mine føtar snåva ikkje.
6 I have cried to thee, for thou, O God, hast heard me: O incline thy ear unto me, and hear my words.
Eg ropar til deg, for du svarar meg, Gud! Bøyg ditt øyra til meg, høyr mitt ord!
7 Shew forth thy wonderful mercies; thou who savest them that trust in thee.
Vis di underfulle miskunn, du som frelsar deim som flyr til deg, frå deim som stend imot di høgre hand!
8 From them that resist thy right hand keep me, as the apple of thy eye. Protect me under the shadow of thy wings.
Vakta meg som din augnestein! gøym meg i skuggen av dine vengjer
9 From the face of the wicked who have afflicted me. My enemies have surrounded my soul:
for dei ugudlege som øydelegg meg, mine fiendar til dauden, som kringset meg!
10 They have shut up their fat: their mouth hath spoken proudly.
Dei let sitt feite hjarta att, med sin munn talar dei i ovmod.
11 They have cast me forth and now they have surrounded me: they have set their eyes bowing down to the earth.
Kvar me gjeng, kringgjeng dei oss no; sine augo set dei på å støyta meg ned til jordi.
12 They have taken me, as a lion prepared for the prey; and as a young lion dwelling in secret places.
Han er lik ei løva som stundar etter å riva sund, og ei ungløva som ligg i løyne.
13 Arise, O Lord, disappoint him and supplant him; deliver my soul from the wicked one: thy sword
Statt upp, Herre, stig fram imot honom, støyt honom ned, frels mi sjæl frå den ugudlege med ditt sverd,
14 From the enemies of thy hand. O Lord, divide them from the few of the earth in their life: their belly is filled from thy hidden stores. They are full of children: and they have left to their little ones the rest of their substance.
frå menner med di hand, Herre, frå menner av denne verdi, som hev sin lut i dette liv, og som du fyller buken på med dine skattar, dei som er rike på søner og let sine avleivor etter seg til sine born!
15 But as for me, I will appear before thy sight in justice: I shall be satisfied when thy glory shall appear.
Eg skal i rettferd skoda ditt andlit, eg skal, når eg vaknar, mettast av di åsyn.
