Psalms 17
1 The prayer of David. Hear, O Lord, my justice: attend to my supplication. Give ear unto my prayer, which proceedeth not from deceitful lips.
En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
2 Let my judgment come forth from thy countenance: let thy eyes behold the things that are equitable.
La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
3 Thou hast proved my heart, and visited it by night, thou hast tried me by fire: and iniquity hath not been found in me.
Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
4 That my mouth may not speak the works of men: for the sake of the words of thy lips, I have kept hard ways.
Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
5 Perfect thou my goings in thy paths: that my footsteps be not moved.
Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
6 I have cried to thee, for thou, O God, hast heard me: O incline thy ear unto me, and hear my words.
Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
7 Shew forth thy wonderful mercies; thou who savest them that trust in thee.
Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
8 From them that resist thy right hand keep me, as the apple of thy eye. Protect me under the shadow of thy wings.
Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
9 From the face of the wicked who have afflicted me. My enemies have surrounded my soul:
for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
10 They have shut up their fat: their mouth hath spoken proudly.
Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
11 They have cast me forth and now they have surrounded me: they have set their eyes bowing down to the earth.
Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
12 They have taken me, as a lion prepared for the prey; and as a young lion dwelling in secret places.
Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
13 Arise, O Lord, disappoint him and supplant him; deliver my soul from the wicked one: thy sword
Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
14 From the enemies of thy hand. O Lord, divide them from the few of the earth in their life: their belly is filled from thy hidden stores. They are full of children: and they have left to their little ones the rest of their substance.
fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
15 But as for me, I will appear before thy sight in justice: I shall be satisfied when thy glory shall appear.
Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
