Psalms 144
1 Blessed be the Lord my God, who teacheth my hands to fight, and my fingers to war.
Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
2 My mercy, and my refuge: my support, and my deliverer: My protector, and I have hoped in him: who subdueth my people under me.
min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
3 Lord, what is man, that thou art made known to him? or the son of man, that thou makest account of him?
Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
4 Man is like to vanity: his days pass away like a shadow.
Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
5 Lord, bow down thy heavens and descend: touch the mountains and they shall smoke.
Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
6 Send forth lightning, and thou shalt scatter them: shoot out thy arrows, and thou shalt trouble them.
La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
7 Put forth thy hand from on high, take me out, and deliver me from many waters: from the hand of strange children:
Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
8 Whose mouth hath spoken vanity: and their right hand is the right hand of iniquity.
de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
9 To thee, O God, I will sing a new canticle: on the psaltery and an instrument of ten strings I will sing praises to thee.
Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
10 Who givest salvation to kings: who hast redeemed thy servant David from the malicious sword:
du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
11 Deliver me, And rescue me out of the hand of strange children; whose mouth hath spoken vanity: and their right hand is the right hand of iniquity:
Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
12 Whose sons are as new plants in their youth: Their daughters decked out, adorned round about after the similitude of a temple:
forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
13 Their storehouses full, flowing out of this into that. Their sheep fruitful in young, abounding in their goings forth:
forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
14 Their oxen fat. There is no breach of wall, nor passage, nor crying out in their streets.
at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
15 They have called the people happy, that hath these things: but happy is that people whose God is the Lord.
Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
