Psalms 141
1 I have cried to the, O Lord, hear me: hearken to my voice, when I cry to thee.
Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!
2 Let my prayer be directed as incense in thy sight; the lifting up of my hands, as evening sacrifice.
Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!
3 Set a watch, O Lord, before my mouth: and a door round about my lips.
Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!
4 Incline not my heart to evil words; to make excuses in sins. With men that work iniquity: and I will not communicate with the choicest of them.
Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!
5 The just shall correct me in mercy, and shall reprove me: but let not the oil of the sinner fatten my head. For my prayer also shall still be against the things with which they are well pleased:
Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.
6 Their judges falling upon the rock have been swallowed up. They shall hear my words, for they have prevailed:
Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.
7 As when the thickness of the earth is broken up upon the ground: Our bones are scattered by the side of hell. (Sheol h7585)
Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol h7585)
8 But o to thee, O Lord, Lord, are my eyes: in thee have I put my trust, take not away my soul.
For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!
9 Keep me from the snare, which they have laid for me, and from the stumblingblocks of them that work iniquity.
Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!
10 The wicked shall fall in his net: I am alone until I pass.
Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!
