Psalms 139
1 Lord, thou hast proved me, and known me:
Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
2 Thou hast know my sitting down, and my rising up.
Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
3 Thou hast understood my thoughts afar off: my path and my line thou hast searched out.
Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
4 And thou hast foreseen all my ways: for there is no speech in my tongue.
For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
5 Behold, O Lord, thou hast known all things, the last and those of old: thou hast formed me, and hast laid thy hand upon me.
Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
6 Thy knowledge is become wonderful to me: it is high, and I cannot reach to it.
Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
7 Whither shall I go from thy spirit? or whither shall I flee from thy face?
Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
9 If I take my wings early in the morning, and dwell in the uttermost parts of the sea:
Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
10 Even there also shall thy hand lead me: and thy right hand shall hold me.
di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
11 And I said: Perhaps darkness shall cover me: and night shall be my light in my pleasures.
Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
12 But darkness shall not be dark to thee, and night shall be light as day: the darkness thereof, and the light thereof are alike to thee.
so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
13 For thou hast possessed my reins: thou hast protected me from my mother’s womb.
For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
14 I will praise thee, for thou art fearfully magnified: wonderful are thy works, and my soul knoweth right well.
Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
15 My bone is not hidden from thee, which thou hast made in secret: and my substance in the lower parts of the earth.
Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
16 Thy eyes did see my imperfect being, and in thy book all shall be written: days shall be formed, and no one in them.
Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
17 But to me thy friends, O God, are made exceedingly honourable: their principality is exceedingly strengthened.
Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
18 I will number them, and they shall be multiplied above the sand: I rose up and am still with thee.
Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
19 If thou wilt kill the wicked, O God: ye men of blood, depart from me:
Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
20 Because you say in thought: They shall receive thy cities in vain.
dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
21 Have I not hated them, O Lord, that hated thee: and pine away because of thy enemies?
Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
22 I have hated them with a perfect hatred: and they are become enemies to me.
Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
23 Prove me, O God, and know my heart: examine me, and know my paths.
Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
24 And see if there be in me the way of iniquity: and lead me in the eternal way.
Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!
