Psalms 139
1 Lord, thou hast proved me, and known me:
Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Thou hast know my sitting down, and my rising up.
Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Thou hast understood my thoughts afar off: my path and my line thou hast searched out.
Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 And thou hast foreseen all my ways: for there is no speech in my tongue.
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Behold, O Lord, thou hast known all things, the last and those of old: thou hast formed me, and hast laid thy hand upon me.
Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Thy knowledge is become wonderful to me: it is high, and I cannot reach to it.
Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 Whither shall I go from thy spirit? or whither shall I flee from thy face?
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
9 If I take my wings early in the morning, and dwell in the uttermost parts of the sea:
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 Even there also shall thy hand lead me: and thy right hand shall hold me.
så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 And I said: Perhaps darkness shall cover me: and night shall be my light in my pleasures.
Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 But darkness shall not be dark to thee, and night shall be light as day: the darkness thereof, and the light thereof are alike to thee.
så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 For thou hast possessed my reins: thou hast protected me from my mother’s womb.
For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 I will praise thee, for thou art fearfully magnified: wonderful are thy works, and my soul knoweth right well.
Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 My bone is not hidden from thee, which thou hast made in secret: and my substance in the lower parts of the earth.
Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
16 Thy eyes did see my imperfect being, and in thy book all shall be written: days shall be formed, and no one in them.
Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 But to me thy friends, O God, are made exceedingly honourable: their principality is exceedingly strengthened.
Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 I will number them, and they shall be multiplied above the sand: I rose up and am still with thee.
Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 If thou wilt kill the wicked, O God: ye men of blood, depart from me:
Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 Because you say in thought: They shall receive thy cities in vain.
de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 Have I not hated them, O Lord, that hated thee: and pine away because of thy enemies?
Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 I have hated them with a perfect hatred: and they are become enemies to me.
Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Prove me, O God, and know my heart: examine me, and know my paths.
Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 And see if there be in me the way of iniquity: and lead me in the eternal way.
og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
