Psalms 137

1 Upon the rivers of Babylon, there we sat and wept: when we remembered Sion:

Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.

2 On the willows in the midst thereof we hung up our instruments.

På vidjene der hengte vi våre harper;

3 For there they that led us into captivity required of us the words of songs. And they that carried us away, said: Sing ye to us a hymn of the songs of Sion.

for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!

4 How shall we sing the song of the Lord in a strange land?

Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?

5 If I forget thee, O Jerusalem, let my right hand be forgotten.

Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig min høire hånd!

6 Let my tongue cleave to my jaws, if I do not remember thee: If I make not Jerusalem the beginning of my joy.

Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!

7 Remember, O Lord, the children of Edom, in the day of Jerusalem: Who say: Rase it, rase it, even to the foundation thereof.

Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!

8 O daughter of Babylon, miserable: blessed shall he be who shall repay thee thy payment which thou hast paid us.

Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.

9 Blessed be he that shall take and dash thy little ones against the rock.

Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.