Psalms 132
1 O Lord, remember David, and all his meekness.
Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
2 How he swore to the Lord, he vowed a vow to the God of Jacob:
Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
3 If I shall enter into the tabernacle of my house: if I shall go up into the bed wherein I lie:
«Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
4 If I shall give sleep to my eyes, or slumber to my eyelids,
ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
5 Or rest to my temples: until I find out a place for the Lord, a tabernacle for the God of Jacob.
fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
6 Behold we have heard of it in Ephrata: we have found it in the fields of the wood.
Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
7 We will go into his tabernacle: We will adore in the place where his feet stood.
Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
8 Arise, O Lord, into thy resting place: thou and the ark, which thou hast sanctified.
Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
9 Let thy priests be clothed with justice: and let thy saints rejoice.
Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
10 For thy servant David’s sake, turn not away the face of thy anointed.
For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
11 The Lord hath sworn truth to David, and he will not make it void: of the fruit of thy womb I will set upon thy throne.
Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
12 If thy children will keep thy covenant, and these my testimonies which I shall teach them: Their children also for evermore shall sit upon thy throne.
Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
13 For the Lord hath chosen Sion: he hath chosen it for his dwelling.
For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
14 This is my rest for ever and ever: here will I dwell, for I have chosen it.
«Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
15 Blessing, I will bless her widow: I will satisfy her poor with bread.
Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
16 I will clothe her priests with salvation: and her saints shall rejoice with exceeding great joy.
og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
17 There will I bring forth a horn to David: I have prepared a lamp for my anointed.
Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
18 His enemies I will clothe with confusion: but upon him will my sanctification flourish.
Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
