Psalms 12

1 Unto the end; for the octave, a psalm for David. Save me, O Lord, for there is now no saint: truths are decayed from among the children of men.

Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

2 They have spoken vain things every one to his neighbour: with deceitful lips, and with a double heart have they spoken.

Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

3 May the Lord destroy all deceitful lips, and the tongue that speaketh proud things.

Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

4 Who have said: We will magnify our tongue; our lips are our own; who is Lord over us?

dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

5 By reason of the misery of the needy, and the groans of the poor, now will I arise, saith the Lord. I win set him in safety; I will deal confidently in his regard.

For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

6 The words of the Lord are pure words: as silver tried by the fire, purged from the earth refined seven times.

Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

7 Thou, O Lord, wilt preserve us: and keep us from this generation for ever.

Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

8 The wicked walk round about: according to thy highness, thou best multiplied the children of men.

Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.