Psalms 11

1 Unto the end. A psalm for David. In the Lord I put my trust: how then do you say to my soul: Get thee away from hence to the mountain like a sparrow?

Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?

2 For, lo, the wicked have bent their bow; they have prepared their arrows in the quiver; to shoot in the dark the upright of heart.

For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.

3 For they have destroyed the things which thou hast made: but what has the just man done?

Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?

4 The Lord is in his holy temple, the Lord’s throne is in heaven. His eyes look on the poor man: his eyelids examine the sons of men.

Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.

5 The Lord trieth the just and the wicked: but he that loveth iniquity hateth his own soul.

Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

6 He shall rain snares upon sinners: fire and brimstone and storms of winds shall be the portion of their cup.

Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

7 For the Lord is just, and hath loved justice: his countenance hath beheld righteousness.

For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.