Psalms 107
1 Give glory to the Lord, for he is good: for his mercy endureth for ever.
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Let them say so that have been redeemed by the Lord, whom he hath redeemed from the hand of the enemy: and gathered out of the countries.
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3 From the rising and the setting of the sun, from the north and from the sea.
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4 They wandered in a wilderness, in a place without water: they found not the way of a city for their habitation.
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5 They were hungry and thirsty: their soul fainted in them.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6 And they cried to the Lord in their tribulation: and he delivered them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7 And he led them into the right way: that they might go to a city of habitation.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8 Let the mercies of the Lord give glory to him: and his wonderful works to the children of men.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9 For he hath satisfied the empty soul, and hath filled the hungry soul with good things.
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10 Such as sat in darkness and in the shadow of death: bound in want and in iron.
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11 Because they had exasperated the words of God: and provoked the counsel of the most High:
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12 And their heart was humbled with labours: they were weakened, and their was none to help them.
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13 Then they cried to the Lord in their affliction: and he delivered them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14 And he brought them out of darkness, and the shadow of death; and broke their bonds in sunder.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15 Let the mercies of the Lord give glory to him, and his wonderful works to the children of men.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16 Because he hath broken gates of brass, and burst the iron bars.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17 He took them out of the way of their iniquity: for they were brought low for their injustices.
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18 Their soul abhorred all manner of meat: and they drew nigh even to the gates of death.
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19 And they cried to the Lord in their affliction: and he delivered them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20 He sent his word, and healed them: and delivered them from their destructions.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21 Let the mercies of the Lord give glory to him: and his wonderful works to the children of men.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22 And let them sacrifice the sacrifice of praise: and declare his works with joy.
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23 They that go down to the sea in ships, doing business in the great waters:
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24 These have seen the works of the Lord, and his wonders in the deep.
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25 He said the word, and there arose a storm of wind: and the waves thereof were lifted up.
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26 They mount up to the heavens, and they go down to the depths: their soul pined away with evils.
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27 They were troubled, and reeled like a drunken man; and all their wisdom was swallowed up.
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28 And they cried to the Lord in their affliction: and he brought them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29 And he turned the storm into a breeze: and its waves were still.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30 And they rejoiced because they were still: and he brought them to the haven which they wished for.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31 Let the mercies of the Lord give glory to him, and his wonderful works to the children of men.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32 And let them exalt him in the church of the people: and praise him in the chair of the ancients.
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33 He hath turned rivers into a wilderness: and the sources of water into dry ground:
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34 A fruitful land into barrenness, for the wickedness of them that dwell therein.
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35 He hath turned a wilderness into pools of water, and a dry land into water springs.
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
36 And hath placed there the hungry; and they made a city for their habitation.
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37 And they sowed fields, and planted vineyards: and they yielded fruit of birth.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38 And he blessed them, and they were multiplied exceedingly: and their cattle he suffered not to decrease.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39 Then they were brought to be few: and they were afflicted through the trouble of evils and sorrow.
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40 Contempt was poured forth upon their princes: and he caused them to wander where there was no passing, and out of the way.
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41 And he helped the poor out of poverty: and made him families like a flock of sheep.
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42 The just shall see, and shall rejoice, and all iniquity shall stop their mouth.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43 Who is wise, and will keep these things: and will understand the mercies of the Lord?
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
