< Psalms 104 >

1 For David himself. Bless the Lord, O my soul: O Lord my God, thou art exceedingly great. Thou hast put on praise and beauty:
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 And art clothed with light as with a garment. Who stretchest out the heaven like a pavilion:
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 Who coverest the higher rooms thereof with water. Who makest the clouds thy chariot: who walkest upon the wings of the winds.
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 Who makest thy angels spirits: and thy ministers a burning fire.
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 Who hast founded the earth upon its own bases: it shall not be moved for ever and ever.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 The deep like a garment is its clothing: above the mountains shall the waters stand.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 At thy rebuke they shall flee: at the voice of thy thunder they shall fear.
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 The mountains ascend, and the plains descend into the place which thou hast founded for them.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 Thou hast set a bound which they shall not pass over; neither shall they return to cover the earth.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 Thou sendest forth springs in the vales: between the midst of the hills the waters shall pass.
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 All the beasts of the field shall drink: the wild asses shall expect in their thirst.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 Over them the birds of the air shall dwell: from the midst of the rocks they shall give forth their voices.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 Thou waterest the hills from thy upper rooms: the earth shall be filled with the fruit of thy works:
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 Bringing forth grass for cattle, and herb for the service of men. That thou mayst bring bread out of the earth:
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 And that wine may cheer the heart of man. That he may make the face cheerful with oil: and that bread may strengthen man’s heart.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 The trees of the field shall be filled, and the cedars of Libanus which he hath planted:
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 There the sparrows shall make their nests. The highest of them is the house of the heron.
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 The high hills are a refuge for the harts, the rock for the irchins.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 He hath made the moon for seasons: the sun knoweth his going down.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Thou hast appointed darkness, and it is night: in it shall all the beasts of the woods go about:
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 The young lions roaring after their prey, and seeking their meat from God.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 The sun ariseth, and they are gathered together: and they shall lie down in their dens.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Man shall go forth to his work, and to his labour until the evening.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 How great are thy works, O Lord? thou hast made all things in wisdom: the earth is filled with thy riches.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 So is this great sea, which stretcheth wide its arms: there are creeping things without number: Creatures little and great.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 There the ships shall go. This sea dragon which thou hast formed to play therein.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 All expect of thee that thou give them food in season.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 What thou givest to them they shall gather up: when thou openest thy hand, they shall all be filled with good.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 But if thou turnest away thy face, they shall be troubled: thou shalt take away their breath, and they shall fail, and shall return to their dust.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Thou shalt send forth thy spirit, and they shall be created: and thou shalt renew the face of the earth.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 May the glory of the Lord endure for ever: the Lord shall rejoice in his works.
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 He looketh upon the earth, and maketh it tremble: he toucheth the mountains, and they smoke.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 I will sing to the Lord as long as I live: I will sing praise to my God while I have my being.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 Let my speech be acceptable to him: but I will take delight in the Lord.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Let sinners be consumed out of the earth, and the unjust, so that they be no more: O my soul, bless thou the Lord.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!

< Psalms 104 >