< Proverbs 7 >
1 My son, keep my words, and lay up my precepts with thee. Son,
Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
2 Keep my commandments, and thou shalt live: and my law as the apple of thy eye:
Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
3 Bind it upon thy fingers, write it upon the tables of thy heart.
Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
4 Say to wisdom: Thou art my sister: and call prudence thy friend,
Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
5 That she may keep thee from the woman that is not thine, and from the stranger who sweeteneth her words.
so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
6 For I look out of the window of my house through the lattice,
For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
7 And I see little ones, I behold a foolish young man,
Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
8 Who passeth through the street by the corner, and goeth nigh the way of her house.
som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
9 In the dark, when it grows late, in the darkness and obscurity of the night,
i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
10 And behold a woman meeteth him in harlot’s attire prepared to deceive souls; talkative and wandering,
Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
11 Not bearing to be quiet, not able to abide still at home,
bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
12 Now abroad, now in the streets, now lying in wait near the corners.
Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
13 And catching the young man, she kisseth him, and with an impudent face, flattereth, saying:
Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
14 I vowed victims for prosperity, this day I have paid my vows.
«Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
15 Therefore I am come out to meet thee, desirous to see thee, and I have found thee.
Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
16 I have woven my bed with cords, I have covered it with painted tapestry, brought from Egypt.
Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
17 I have perfumed my bed with myrrh, aloes, and cinnamon.
Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
18 Come, let us be inebriated with the breasts, and let us enjoy the desired embraces, till the day appear.
Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
19 For my husband is not at home, he is gone a very long journey.
For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
20 He took with him a bag of money: he mill return home the day of the full moon.
pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
21 She entangled him with many words, and drew him away with the flattery of her lips.
Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
22 Immediately he followeth her as an ox led to be a victim, and as a lamb playing the wanton, and not knowing that he is drawn like a fool to bonds,
Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
23 Till the arrow pierce his liver: as if a bird should make haste to the snare, and knoweth not that his life is in danger.
til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
24 Now therefore, my son, hear me, and attend to the words of my mouth.
Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
25 Let not thy mind be drawn away in her ways: neither be thou deceived with her paths.
Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
26 For she hath cast down many wounded, and the strongest have been slain by her.
For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
27 Her house is the way to hell, reaching even to the inner chambers of death. (Sheol )
Hennar hus er vegar til helheim, dei gjeng ned til daudens kot. (Sheol )