Proverbs 7
1 My son, keep my words, and lay up my precepts with thee. Son,
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Keep my commandments, and thou shalt live: and my law as the apple of thy eye:
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Bind it upon thy fingers, write it upon the tables of thy heart.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Say to wisdom: Thou art my sister: and call prudence thy friend,
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 That she may keep thee from the woman that is not thine, and from the stranger who sweeteneth her words.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 For I look out of the window of my house through the lattice,
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 And I see little ones, I behold a foolish young man,
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 Who passeth through the street by the corner, and goeth nigh the way of her house.
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 In the dark, when it grows late, in the darkness and obscurity of the night,
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 And behold a woman meeteth him in harlot’s attire prepared to deceive souls; talkative and wandering,
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 Not bearing to be quiet, not able to abide still at home,
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 Now abroad, now in the streets, now lying in wait near the corners.
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 And catching the young man, she kisseth him, and with an impudent face, flattereth, saying:
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 I vowed victims for prosperity, this day I have paid my vows.
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 Therefore I am come out to meet thee, desirous to see thee, and I have found thee.
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 I have woven my bed with cords, I have covered it with painted tapestry, brought from Egypt.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 I have perfumed my bed with myrrh, aloes, and cinnamon.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Come, let us be inebriated with the breasts, and let us enjoy the desired embraces, till the day appear.
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 For my husband is not at home, he is gone a very long journey.
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 He took with him a bag of money: he mill return home the day of the full moon.
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 She entangled him with many words, and drew him away with the flattery of her lips.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 Immediately he followeth her as an ox led to be a victim, and as a lamb playing the wanton, and not knowing that he is drawn like a fool to bonds,
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 Till the arrow pierce his liver: as if a bird should make haste to the snare, and knoweth not that his life is in danger.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Now therefore, my son, hear me, and attend to the words of my mouth.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Let not thy mind be drawn away in her ways: neither be thou deceived with her paths.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 For she hath cast down many wounded, and the strongest have been slain by her.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
