Proverbs 19
1 Better is the poor man, that walketh in his simplicity, than a rich man that is perverse in his lips, and unwise.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
2 Where there is no knowledge of the soul, there is no good: and he that is hasty with his feet shall stumble.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 The folly of a man supplanteth his seeps: and he fretteth in his mind against God.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 Riches make many friends: but from the poor man, even they whom he had, depart.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 A false witness shall not be unpunished: and he that speaketh lies shall not escape.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Many honour the person of him that is mighty, and are friends of him that giveth gifts.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 The brethren of the poor man hate him: moreover also his friends have departed far from him. He that followeth after words only, shall have nothing.
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 But he that possesseth a mind, loveth his own soul, and he that keepeth prudence shall find good things.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 A false witness shall not be unpunished: and he that speaketh lies, shall perish.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 Delicacies are not seemly for a fool: nor for a servant to have rule over princes.
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 The learning of a man is known by patience and his glory is to pass over wrongs.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 As the roaring of a lion, so also is the anger of a king: and his cheerfulness as the dew upon the grass.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 A foolish son is the grief of his father: and a wrangling wife is like a roof continually dropping through.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 House and riches are given by parents: but a prudent wife is properly from the Lord.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 Slothfulness casteth into a deep sleep, and an idle soul shall suffer hunger.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 He that keepeth the commandment, keepeth his own soul: but he that neglecteth his own way, shall die.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 He that hath mercy on the poor, lendeth to the Lord: and he will repay him.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Chastise thy son, despair not: but to the killing of him set not thy soul.
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 He that is impatient, shall suffer damage: and when he shall take away he shall add another thing.
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Hear counsel, and receive instruction, that thou mayst be wise in thy latter end.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 There are many thoughts in the heart of a man: but the will of the Lord shall stand firm.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 A needy man is merciful: and better is the poor than the lying man.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 The fear of the Lord is unto life: and he shall abide in fulness without being visited with evil.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 The slothful hideth his hand under his armpit, and will not so much as bring it to his mouth.
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 The wicked man being; scourged, the fool shall be wiser: but if thou rebuke a wise man he will understand discipline.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 He that afflicteth his father, and chaseth away his mother, is infamous and unhappy.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 Cease not, O my son, to hear instruction, and be not ignorant of the words of knowledge.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 An unjust witness scorneth judgment: and the mouth of the wicked devoureth iniquity.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 Judgments are prepared for scorners: and striking hammers for the bodies of fools.
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
