Proverbs 17
1 Better is a dry morsel with joy, than a house full of victims with strife.
Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
2 A wise servant shall rule over foolish sons, and shall divide the inheritance among the brethren.
Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
3 As silver is tried by fire, and gold in the furnace: so the Lord trieth the hearts.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
4 The evil man obeyeth an unjust tongue: and the deceitful hearkeneth to lying lips.
Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
5 He that despiseth the poor, reproacheth his Maker; and he that rejoiceth at another man’s ruin, shall not be unpunished.
Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
6 Children’s children are the crown of old men: and the glory of children are their fathers.
Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
7 Eloquent words do not become a fool, nor lying lips a prince.
Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
8 The expectation of him that expecteth, is a most acceptable jewel: whithersoever he turneth himself, he understandeth wisely.
Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
9 He that concealeth a transgression. seeketh friendships: he that repeateth it again, separateth friends.
Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
10 A reproof availeth more with a wise man, than a hundred stripes with a fool.
Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
11 An evil man always seeketh quarrels: but a cruel angel shall be sent against him.
Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
12 It is better to meet a bear robbed of her whelps, than a fool trusting in his own folly.
Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
13 He that rendereth evil for good, evil shall not depart from his house.
Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
14 The beginning of quarrels is as when one letteth out water: before he suffereth reproach he forsaketh judgment.
Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
15 He that justifieth the wicked, and he that condemneth the just, both are abominable before God.
Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
16 What doth it avail a fool to have riches, seeing he cannot buy wisdom? He that maketh his house high, seeketh a downfall: and he that refuseth to learn, shall fall into evils.
Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
17 He that is a friend loveth at all times: and a brother is proved in distress.
Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
18 A foolish man will clap hands, when he is surety for his friend.
Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
19 He that studieth discords, loveth quarrels: and he that exalteth his door, seeketh ruin.
Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
20 He that is of a perverse heart, shall not find good: and he that perverteth his tongue, shall fall into evil.
Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
21 A fool is born to his own disgrace: and even his father shall not rejoice in a fool.
Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
22 A joyful mind maketh age flourishing: a sorrowful spirit drieth up the bones.
Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
23 The wicked man taketh gifts out of the bosom, that he may pervert the paths of judgment.
Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
24 Wisdom shineth in the face of the wise: the eyes of fools are in the ends of the earth.
Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
25 A foolish son is the anger of the father: and the sorrow of the mother that bore him.
Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
26 It is no good thing to do hurt to the just: nor to strike the prince, who judgeth right.
Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
27 He that setteth bounds to his words. is knowing and wise: and the man of understanding is of a precious spirit.
Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
28 Even a fool, if he will hold his peace shall be counted wise: and if he close his lips, a man of understanding.
Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.
