Proverbs 16
1 It is the part of man to prepare the soul: and of the Lord to govern the tongue.
Hjartans rådleggjing høyrer menneskja til, men tunga fær svaret frå Herren.
2 All the ways of a man are open to his eyes: the Lord is the weigher of spirits.
Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rein, men det er Herren som prøver ånderne.
3 Lay open thy works to the Lord: and thy thoughts shall be directed.
Legg verki dine på Herren, so skal tankarne dine få framgang.
4 The Lord hath made all things for himself: the wicked also for the evil day.
Herren hev gjort kvar ting til sitt endemål, ogso den ugudlege til uferdsdagen.
5 Every proud man is an abomination to the Lord: though hand should be joined to hand, he is not innocent. The beginning of a good way is to do justice; and this is more acceptable with God, than to offer sacrifices.
Kvar ovmodig er ei gruv for Herren, du kann vera viss, han skal’kje verta urefst.
6 By mercy and truth iniquity is redeemed: and by the fear of the Lord men depart from evil.
Med kjærleik og truskap vert misgjerning sona ut, med otte for Herren flyr ein frå det vonde.
7 When the ways of man shall please the Lord, he will convert even his enemies to peace.
Når Herren likar ferdi åt ein mann, so let han jamvel fiendarne halda fred med honom.
8 Better is a little with justice, than great revenues with iniquity.
Betre er lite med rettferd enn innkomor store med urett.
9 The heart of man disposeth his way: but the Lord must direct his steps.
Mannsens hjarta tenkjer ut sin veg, men Herren styrer hans stig.
10 Divination is in the lips of the king, his mouth shall not err in judgment.
Gudsord er på konungs lippor, i domen skal hans munn ei gjera mistak.
11 Weight and balance are judgments of the Lord: and his work all the weights of the bag.
Rett vegt og rette vegtskåler høyrer Herren til, hans verk er alle lodd i pungen.
12 They that act wickedly are abominable to the king: for the throne is established by justice.
Ugudleg åtferd er ein styggedom for kongar, for truna stend trygt ved rettferd.
13 Just lips are the delight of kings: he that speaketh right things shall be loved.
Kongen likar rettferdige lippor, dei elskar den som segjer det som er rett.
14 The wrath of a king is as messengers of death: and the wise man will pacify it.
Konungs vreide er daude-bod, men ein vismann stiller vreiden.
15 In the cheerfulness of the king’s countenance is life: and his clemency is like the latter rain.
I ljos frå konungs åsyn er det liv, og hans godhug er som ei regnsky um våren.
16 Get wisdom, because it is better than gold: and purchase prudence, for it is more precious than silver.
Å vinna visdom - kor mykje betre er det ei enn gull! Å vinna vit er meire verdt enn sylv.
17 The path of the just departeth from evils: he that keepeth his soul keepeth his way.
Den vegen dei ærlege gjeng, er å fly frå vondt, den som agtar på sin veg, han varar si sjæl.
18 Pride goeth before destruction: and the spirit is lifted up before a fall.
Fyre undergang gjeng ovmod, og stormod fyre fall.
19 It is better to be humbled with the meek, than to divide spoils with the proud.
Betre er med armingar å vera audmjuk enn skifta herfang med ovmodige.
20 The learned in word shall find good things: and he that trusteth in the Lord is blessed.
Den som agtar på ordet, skal finna lukka, den som lit på Herren - sæl er han!
21 The wise in heart shall be called prudent: and he that is sweet in words shall attain to greater things.
Den vise i hjarta vert kalla vitug, og søtleik på lipporne aukar lærdom.
22 Knowledge is a fountain of life to him that possesseth it: the instruction of fools is foolishness.
Klokskap er livsens kjelda for deim som eig han, men fåvit er refsing for fåvise folk.
23 The heart of the wise shall instruct his mouth: and shall add grace to his lips.
Vismanns hjarta gjer munnen hans vitug og aukar læra på lipporne hans.
24 Well ordered words are as a honeycomb: sweet to the soul, and health to the bones.
Milde ord er honningdropar, søte for sjæli og lækjedom for beini.
25 There is a way that seemeth to a man right: and the ends thereof lead to death.
Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
26 The soul of him that laboureth, laboureth for himself, because his mouth hath obliged him to it.
Vinne-kars hunger onnar for honom, for hans eigen munn driv på.
27 The wicked man diggeth evil, and in his lips is a burning fire.
Ein låk mann grev ei ulukke-grav, og det logar som eld på lipporne hans.
28 A perverse man stirreth up quarrels: and one full of words separateth princes.
Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
29 An unjust man allureth his friend: and leadeth him into a way that is not good.
Ein valdsmann lokkar næsten sin, og leider han inn på ein veg som ei er god.
30 He that with fixed eyes deviseth wicked things, biting his lips, bringeth: evil to pass.
Den som let augo att, vil tenkja range tankar, den som knip lipporne i hop, set vondt i verk.
31 Old age is a crown of dignity, when it is found in the ways of justice.
Grå hår er fager krans! Han er å vinna på rettferds veg.
32 The patient man is better than the valiant: and he that ruleth his spirit than he that taketh cities.
Ein tolug mann er betre enn ei kjempa, og den som styrer hugen sin, stend yver den som tek ein by.
33 Lots are cast into the lap, but they are disposed of by the Lord.
Dei kastar terningen i fanget, men all hans avgjerd kjem frå Herren.
