Numbers 35

1 And the Lord spoke these things also to Moses in the plains of Moab by the Jordan, over against Jericho:

Og Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa:

2 Command the children of Israel that they give to the Levites out of their possessions,

Byd Israels barn at de skal gi levittene byer av sin arveeiendom til å bo i; dessuten skal I gi levittene jorder rundt omkring disse byer.

3 Cities to dwell in, and their suburbs round about: that they may abide in the towns, and the suburbs may be for their cattle and beasts:

De skal ha byene til å bo i, og jordene som hører til, skal være til beite for deres kløvdyr og for deres fe og for alle deres andre dyr.

4 Which suburbs shall reach from the walls of the cities outward, a thousand paces on every side:

Og jordene omkring byene, som I skal gi levittene, skal strekke sig fra bymuren tusen alen utefter rundt omkring.

5 Toward the east shall be two thousand cubits: and toward the south in like manner shall be two thousand cubits: toward the sea also, which looketh to the west, shall be the same extent: and the north side shall be bounded with the like limits. And the cities shall be in the midst, and the suburbs without.

Utenfor byen skal I måle to tusen alen på østsiden og to tusen alen på sydsiden og to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, og byen skal være i midten; dette skal være jordene til deres byer.

6 And among the cities, which you shall give to the Levites, six shall be separated for refuge to fugitives, that he who hath shed blood may flee to them: and besides these there shall be other forty-two cities,

De byer I skal gi levittene, skal være de seks tilfluktsstæder som I skal gi, forat manndrapere kan fly dit, og foruten dem skal I gi to og firti byer.

7 That is, in all forty-eight with their suburbs.

I alt skal I gi levittene åtte og firti byer med tilhørende jorder.

8 And of these cities which shall be given out of the possessions of the children of Israel, from them that have more, more shall be taken: and from them that have less, fewer. Each shall give towns to the Levites according to the extent of their inheritance.

Og av de byer som I skal gi av Israels barns eiendom, skal I ta flere av de store stammer og færre av de mindre; enhver av dem skal gi levittene byer efter som de har fått land til.

9 The Lord said to Moses:

Og Herren talte til Moses og sa:

10 Speak to the children of Israel, and thou shalt say to them: When you shall have passed over the Jordan into the land of Chanaan,

Tal til Israels barn og si til dem: Når I er gått over Jordan inn i Kana'ans land,

11 Determine what cities shall be for the refuge of fugitives, who have shed blood against their will.

da skal I velge ut nogen byer som skal være tilfluktsstæder for eder, forat en manndraper som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit.

12 And when the fugitive shall be in them, the kinsman of him that is slain may not have power to kill him, until he stand before the multitude, and his cause be judged.

Disse byer skal I ha til tilfluktsstæder for manndraperen når han flykter for blodhevneren, forat han ikke skal dø før han har stått til doms for menigheten.

13 And of those cities, that are separated for the refuge of fugitives,

Og de av eders byer som I skal gi til tilfluktsstæder, skal være seks i tallet.

14 Three shall be beyond the Jordan, and three in the land of Chanaan,

De tre byer skal I gi på hin side Jordan, og de tre andre byer skal I gi i Kana'ans land; de skal være tilfluktsstæder.

15 As well for the children of Israel as for strangers and sojourners, that he may flee to them, who hath shed blood against his will.

Både for Israels barn og for de fremmede og innflyttede som bor iblandt dem, skal disse seks byer være tilfluktsstæder, så hver den som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit.

16 If any man strike with iron, and he die that was struck: he shall be guilty of murder, and he himself shall die.

Den som slår nogen med et jernredskap så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet.

17 If he throw a stone, and he that is struck die: he shall be punished in the same manner.

Og den som tar en sten i sin hånd stor nok til å drepe en med og slår nogen med den så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet.

18 If he that is struck with wood die: he shall be revenged by the blood of him that struck him.

Eller om en har et redskap av tre i sin hånd, som han kan drepe folk med, og slår nogen med det så han dør, da er han en manndraper, og manndraperen skal late livet.

19 The kinsman of him that was slain, shall kill the murderer: as soon as he apprehendeth him, he shall kill him.

Blodhevneren kan drepe manndraperen; når han treffer på ham, kan han drepe ham.

20 If through hatred any one push a man, or fling any thing at him with ill design:

Dersom en støter til nogen av hat eller kaster noget på ham med vilje så han dør,

21 Or being his enemy, strike; him with his hand, and he die: the striker shall be guilty of murder: the kinsman of him that was slain as soon as he findeth him, shall kill him.

eller av fiendskap slår ham med sin hånd så han dør, da skal den som slo, late livet; han er en manndraper, og blodhevneren kan drepe manndraperen når han treffer på ham.

22 But if by chance medley, and without hatred,

Men dersom en støter til nogen av vanvare, uten fiendskap, eller kaster en eller annen ting på ham uten å ville noget ondt,

23 And enmity, he do any of these things,

eller uten å se ham rammer ham med en sten stor nok til å drepe en med, så han dør, men drapsmannen ikke er hans fiende og ikke vil ham noget ondt,

24 And this be proved in the hearing of the people, and the cause be debated between him that struck, and the next of kin:

da skal menigheten dømme mellem drapsmannen og blodhevneren efter disse lover.

25 The innocent shall be delivered from the hand of the revenger, and shall be brought back by sentence into the city, to which he had fled, and he shall abide there until the death of the high priest, that is anointed with the holy oil.

Og menigheten skal verge manndraperen mot blodhevneren og la ham vende tilbake til den tilfluktsstad som han var flyktet til; og der skal han bli til ypperstepresten - han som er salvet med den hellige olje - er død.

26 If the murderer be found without the limits of the cities that are appointed for the banished,

Men dersom manndraperen kommer utenfor den tilfluktsstads enemerker som han er flyktet til,

27 And be struck by him that is the avenger of blood: he shall not be guilty that killed him.

og blodhevneren treffer ham utenfor hans tilfluktsstads enemerker og dreper manndraperen, så har han ingen blodskyld på sig.

28 For the fugitive ought to have stayed in the city until the death of the high priest: and after he is dead, then shall the manslayer return to his own country.

For manndraperen skal bli i sin tilfluktsstad til ypperstepresten er død; men efter yppersteprestens død kan han vende tilbake til den bygd hvor han har sin eiendom.

29 These things shall be perpetual, and for an ordinance in all your dwellings.

Dette skal være en rettsordning for eder fra slekt til slekt hvor I så bor.

30 The murderer shall be punished by witnesses: none shall be condemned upon the evidence of one man.

Om en slår nogen ihjel, skal manndraperen efter vidners utsagn lide døden; men ett vidne er ikke nok til at nogen dømmes til døden.

31 You shall not take money of him that is guilty of blood, but he shall die forthwith.

I skal ikke ta imot løsepenger for en manndrapers liv når han er skyldig til døden; han skal late livet.

32 The banished and fugitives before the death of the high priest may by no means return into their own cities.

Og I skal ikke ta imot løsepenger for en som er flyktet til en tilfluktsstad, så han kan vende tilbake og bo et sted i landet før presten er død.

33 Defile not the land of your habitation, which is stained with the blood of the innocent: neither can it otherwise be expiated, but by his blood that hath shed the blood of another.

I skal ikke vanhellige det land I bor i; for blod vanhelliger landet, og landet kan ikke få soning for det blod som utøses der, uten ved dens blod som utøser det.

34 And thus shall your possession he cleansed, myself abiding with you. For I am the Lord that dwell among the children of Israel.

Du skal ikke gjøre det land I bor i, urent, det land i hvis midte jeg bor; for jeg er Herren, som bor midt iblandt Israels barn.