Matthew 25
1 Then shall the kingdom of heaven be like to ten virgins, who taking their lamps went out to meet the bridegroom and the bride.
Då kann himmelriket liknast med ti brurmøyar som tok lamporne sine og gjekk til møtes med brudgomen.
2 And five of them were foolish, and five wise.
Fem av dei var dårlege og fem vituge.
3 But the five foolish, having taken their lamps, did not take oil with them:
Då dei dårlege tok lamporne sine, tok dei ikkje olje med seg,
4 But the wise took oil in their vessels with the lamps.
men dei vituge tok olje med seg i krukkor attåt lamporne sine.
5 And the bridegroom tarrying, they all slumbered and slept.
Då det no drygde fyrr brudgomen kom, vart dei alle trøytte og sovna.
6 And at midnight there was a cry made: Behold the bridegroom cometh, go ye forth to meet him.
Men midt på natti høyrdest eit rop: No kjem brudgomen! Gakk ut og tak imot honom!
7 Then all those virgins arose and trimmed their lamps.
Då vakna alle brurmøyarne og stelte lamporne sine.
8 And the foolish said to the wise: Give us of your oil, for our lamps are gone out.
Og dei dårlege sagde til dei vituge: «Lat oss få noko olje hjå dykk! Lamporne våre sloknar.»
9 The wise answered, saying: Lest perhaps there be not enough for us and for you, go ye rather to them that sell, and buy for yourselves.
«Nei, » svara dei vituge, «det rekk ikkje til både åt oss og dykk. De lyt heller ganga til kræmaren og kjøpa dykk noko.»
10 Now whilst they went to buy, the bridegroom came: and they that were ready, went in with him to the marriage, and the door was shut.
Med dei då var burte og vilde kjøpa, kom brudgomen. Dei som var ferdige, gjekk med honom inn til bryllaupet, og døri vart stengd.
11 But at last come also the other virgins, saying: Lord, Lord, open to us.
Då det leid um eit bil, kom dei hine møyarne og, og sagde: «Herre, herre, lat upp for oss!»
12 But he answering said: Amen I say to you, I know you not.
Men han svara: «Det segjer eg dykk for sant: Eg kjenner dykk ikkje.»
13 Watch ye therefore, because you know not the day nor the hour.
So vak då! For de veit korkje dag eller time.
14 For even as a man going into a far country, called his servants, and delivered to them his goods;
Det er liksom med ein mann som vilde fara utanlands. Han kalla tenarane sine inn, og flidde deim midelen sin:
15 And to one he gave five talents, and to another two, and to another one, to every one according to his proper ability: and immediately he took his journey.
ein gav han fem tusund dalar, ein annan tvo tusund, og den tridje eitt tusund, etter som kvar dugde til, og so for han or landet.
16 And he that had received the five talents, went his way, and traded with the same, and gained other five.
Den som fekk fem tusund dalar, tok straks til å handla med deim, og vann seg fem tusund til.
17 And in like manner he that had received the two, gained other two.
Sameleis den som fekk tvo tusund; han og vann tvo tusund til.
18 But he that had received the one, going his way digged into the earth, and hid his lord’s money.
Men den som fekk eitt tusund, gjekk burt og grov eit hol i jordi og gøymde pengarne åt husbonden sin.
19 But after a long time the lord of those servants came, and reckoned with them.
So leid det ei lang tid, då kom husbonden heim att og kravde rekneskap av tenarane sine.
20 And he that had received the five talents coming, brought other five talents, saying: Lord, thou didst deliver to me five talents, behold I have gained other five over and above.
Og han som hadde fenge fem tusund dalar, gjekk fram og hadde med seg fem tusund til og sagde: «Herre, du gav meg fem tusund dalar; sjå her, eg hev vunne fem tusund til!»
21 His lord said to him: Well done, good and faithful servant, because thou hast been faithful over a few things, I will place thee over many things: enter thou into the joy of thy lord.
Då sagde husbonden til honom: «Det var rett gjort, du gode og trugne tenar! Du hev vore tru i det som var lite; eg vil setja deg yver mykje. Gakk inn og gled deg med husbonden din!»
22 And he also that had received the two talents came and said: Lord, thou deliveredst two talents to me: behold I have gained other two.
So gjekk han fram han som hadde fenge tvo tusund dalar, og sagde: «Herre, du gav meg tvo tusund dalar. Sjå her, eg hev vunne tvo tusund til!»
23 His lord said to him: Well done, good and faithful servant: because thou hast been faithful over a few things, I will place thee over many things: enter thou into the joy of thy lord.
«Det var rett gjort, du gode og trugne tenar!» svara husbonden. «Du hev vore tru i det som var lite; eg vil setja deg yver mykje. Gakk inn og gled deg med husbonden din!»
24 But he that had received the one talent, came and said: Lord, I know that thou art a hard man; thou reapest where thou hast not sown, and gatherest where thou hast not strewed.
Sidan kom han som hadde fenge eitt tusund dalar, og sagde: «Herre, eg kjende deg for ein streng mann, som haustar der du ikkje sådde, og sankar der du ikkje strådde.
25 And being afraid I went and hid thy talent in the earth: behold here thou hast that which is thine.
Difor vart eg rædd, og so gjekk eg burt og gøymde pengarne dine i jordi. Sjå her hev du ditt!»
26 And his lord answering, said to him: Wicked and slothful servant, thou knewest that I reap where I sow not, and gather where I have not strewed:
Då svara husbonden: «Du låke og late tenar! Du visste at eg haustar der eg ikkje sådde, og sankar der eg ikkje strådde!
27 Thou oughtest therefore to have committed my money to the bankers, and at my coming I should have received my own with usury.
Skulde du’kje då ha sett pengarne mine i banken! so hadde eg fenge mine att med rentor når eg kom heim.
28 Take ye away therefore the talent from him, and give it to him that hath ten talents.
Tak ifrå honom dei tusund dalarne, og gjev deim til den som hev ti tusund!
29 For to every one that hath shall be given, and he shall abound: but from him that hath not, that also which he seemeth to have shall be taken away.
For kvar den som hev, han skal få, so han hev nøgdi; men den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.
30 And the unprofitable servant cast ye out into the exterior darkness. There shall be weeping and gnashing of teeth.
Og kasta den duglause tenaren ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner!»
31 And when the Son of man shall come in his majesty, and all the angels with him, then shall he sit upon the seat of his majesty.
Men når Menneskjesonen kjem i sin herlegdom, og alle englarne med honom, då skal han sitja i den glimande kongsstolen;
32 And all nations shall be gathered together before him, and he shall separate them one from another, as the shepherd separateth the sheep from the goats:
alle folkeslag skal samlast framfyre honom, og han skal skilja deim åt, liksom hyrdingen skil sauerne frå geiterne,
33 And he shall set the sheep on his right hand, but the goats on his left.
og setja sauerne på si høgre sida, og geiterne på den vinstre.
34 Then shall the king say to them that shall be on his right hand: Come, ye blessed of my Father, possess you the kingdom prepared for you from the foundation of the world.
So skal kongen segja til deim på høgre sida: «Kom hit, de velsigna borni åt far min, og tak det riket i eige som var etla åt dykk alt ifrå verdi var skapt!
35 For I was hungry, and you gave me to eat; I was thirsty, and you gave me to drink; I was a stranger, and you took me in:
For eg var svolten, og de gav meg mat; eg var tyrst, og de gav meg drikka; eg var heimlaus, og de hyste meg;
36 Naked, and you covered me: sick, and you visited me: I was in prison, and you came to me.
eg var naken, og de klædde meg; eg var sjuk, og de såg um meg; eg var i fengsel, og de lydde til meg.»
37 Then shall the just answer him, saying: Lord, when did we see thee hungry, and fed thee; thirsty, and gave thee drink?
Då tek dei rettferdige til ords og segjer til honom: «Herre, når hev me set deg svolten, og metta deg, eller tyrst, og kveikt deg?
38 And when did we see thee a stranger, and took thee in? or naked, and covered thee?
Når hev me set deg heimlaus, og hyst deg, eller naken, og klædt deg?
39 Or when did we see thee sick or in prison, and came to thee?
Når hev me set deg sjuk eller i fengsel, og lydt til deg?»
40 And the king answering, shall say to them: Amen I say to you, as long as you did it to one of these my least brethren, you did it to me.
Og kongen svarar: «Det segjer eg dykk for sant: Alt det de hev gjort mot ein av desse minste brørne mine, det hev de gjort imot meg.»
41 Then he shall say to them also that shall be on his left hand: Depart from me, you cursed, into everlasting fire which was prepared for the devil and his angels. (aiōnios g166)
So segjer han til deim på vinstre sida: «Gakk burt frå meg, de bannstøytte, til den ævelege elden, som er tilbudd åt djevelen og englarne hans! (aiōnios g166)
42 For I was hungry, and you gave me not to eat: I was thirsty, and you gave me not to drink.
For eg var svolten, og de gav meg ikkje mat; eg var tyrst, og de gav meg ikkje drikka;
43 I was a stranger, and you took me not in: naked, and you covered me not: sick and in prison, and you did not visit me.
eg var heimlaus, og de hyste meg ikkje; eg var naken, og de klædde meg ikkje; eg var sjuk, og i fengsel, og de såg ikkje um meg.»
44 Then they also shall answer him, saying: Lord, when did we see thee hungry, or thirsty, or a stranger, or naked, or sick, or in prison, and did not minister to thee?
Då tek dei og til ords og segjer: «Herre, når hev me set deg svolten, eller tyrst, eller heimlaus, eller naken, eller sjuk, eller i fengsel, og hev ikkje tent deg?»
45 Then he shall answer them, saying: Amen I say to you, as long as you did it not to one of these least, neither did you do it to me.
Og han svarar: «Det segjer eg dykk for sant: Alt det de ikkje hev gjort mot ein av desse minste, det hev de’kje gjort mot meg heller.»
