Matthew 20
1 The kingdom of heaven is like to an householder, who went out early in the morning to hire labourers into his vineyard.
For himmelriket kann liknast med ein husbond som gjekk ut tidleg um morgonen og vilde leiga arbeidsfolk til vingarden sin.
2 And having agreed with the labourers for a penny a day, he sent them into his vineyard.
Han vart samd med arbeidsfolki um ei mark for dagen, og sende deim burt i vingarden.
3 And going about the third hour, he saw others standing in the market place idle.
So gjekk han ut ikring den tridje timen, og fekk sjå nokre andre som stod gjerandslause på torget.
4 And he said to them: Go you also into my vineyard, and I will give you what shall be just.
Han sagde til deim: «Gakk de og burt i vingarden, og det som rett er, skal de få.» So gjekk dei.
5 And they went their way. And again he went out about the sixth and the ninth hour, and did in like manner.
Sidan gjekk han ut ikring den sette og niande timen og gjorde like eins.
6 But about the eleventh hour he went out and found others standing, and he saith to them: Why stand you here all the day idle?
Då det leid til den ellevte timen, gjekk han ut att, og fann endå nokre som stod der. Han segjer til dei: «Kvi stend de her arbeidslause heile dagen?»
7 They say to him: Because no man hath hired us. He saith to them: Go you also into my vineyard.
«Av di ingen hev leigt oss, » svara dei. «Gakk de og burt i vingarden!» sagde han då.
8 And when evening was come, the lord of the vineyard saith to his steward: Call the labourers and pay them their hire, beginning from the last even to the first.
Um kvelden sagde vingardseigaren til hushaldaren sin: «Ropa inn arbeidsfolket, og lat deim få løni si! Tak til med dei siste, og haldt fram til dei fyrste!»
9 When therefore they were come, that came about the eleventh hour, they received every man a penny.
So kom dei som var leigde kring den ellevte timen, og fekk ei mark kvar.
10 But when the first also came, they thought that they should receive more: and they also received every man a penny.
Då dei fyrste kom, tenkte dei at dei skulde få meir; men dei fekk og kvar si mark;
11 And receiving it they murmured against the master of the house,
då dei fekk den, mukka dei mot husbonden og sagde:
12 Saying: These last have worked but one hour, and thou hast made them equal to us, that have borne the burden of the day and the heats.
«Desse siste hev’kje arbeidt meir enn ein time, og so gjev du deim likt med oss, som hev slite og sveitta heile dagen!»
13 But he answering said to one of them: Friend, I do thee no wrong: didst thou not agree with me for a penny?
Då svara han ein av deim: «Eg gjer deg ikkje urett, venen min. Var me’kje samde um ei mark?
14 Take what is thine, and go thy way: I will also give to this last even as to thee.
Tak du ditt og gakk! Men eg hev hug til å gjeva denne siste likso mykje som deg.
15 Or, is it not lawful for me to do what I will? is thy eye evil, because I am good?
Hev eg’kje lov til å gjera med mitt som eg vil? Eller ser du ilt til det at eg gjer vel?»
16 So shall the last be first, and the first last. For many are called, but few chosen.
Soleis skal dei siste vera dei fyrste, og dei fyrste dei siste; for mange er kalla, men få utvalde.»
17 And Jesus going up to Jerusalem, took the twelve disciples apart, and said to them:
Med Jesus var på vegen til Jerusalem, tok han dei tolv læresveinarne til sides og sagde til deim:
18 Behold we go up to Jerusalem, and the Son of man shall be betrayed to the chief priests and the scribes, and they shall condemn him to death.
«No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei kjem til å døma honom frå livet
19 And shall deliver him to the Gentiles to be mocked, and scourged, and crucified, and the third day he shall rise again.
og gjeva honom yver til heidningarne, so dei skal spotta og hudfletta og krossfesta honom; men tridje dagen skal han standa upp att.»
20 Then came to him the mother of the sons of Zebedee with her sons, adoring and asking something of him.
Då kom mor åt Sebedæus-sønerne til honom med sønerne sine, og fall på kne og bad honom um noko.
21 Who said to her: What wilt thou? She saith to him: Say that these my two sons may sit, the one on thy right hand, and the other on thy left, in thy kingdom.
«Kva er det du vil?» spurde han. Ho svara: «Seg at desse tvo sønerne mine skal få sitja innmed deg i riket ditt, den eine på di høgre og den andre på di vinstre sida!»
22 And Jesus answering, said: You know not what you ask. Can you drink the chalice that I shall drink? They say to him: We can.
«De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. «Kann de drikka den skåli som eg lyt drikka?» «Ja, det kann me, » svara dei.
23 He saith to them: My chalice indeed you shall drink; but to sit on my right or left hand, is not mine to give to you, but to them for whom it is prepared by my Father.
Då sagde han: «Mi skål skal de nok drikka, men sæte ved mi høgre og vinstre sida kann ikkje eg gjeva nokon; det lyt dei få som far min hev etla det åt.»
24 And the ten hearing it, were moved with indignation against the two brethren.
Då dei ti høyrde det, vart dei harme på dei tvo brørne.
25 But Jesus called them to him, and said: You know that the princes of the Gentiles lord it over them; and they that are the greater, exercise power upon them.
Då kalla Jesus deim kring seg og sagde: «De veit at fyrstarne råder yver folki sine, og dei store hev velde yver deim.
26 It shall not be so among you: but whosoever will be the greater among you, let him be your minister:
Men so skal det ikkje vera hjå dykk; den som vil verta stor millom dykk, lyt tena dei andre,
27 And he that will be first among you, shall be your servant.
og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dei andre.
28 Even as the Son of man is not come to be ministered unto, but to minister, and to give his life a redemption for many.
Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva livet sitt til løysepening for mange.»
29 And when they went out from Jericho, a great multitude followed him.
Då dei tok ut frå Jeriko, fylgde det mykje folk med honom.
30 And behold two blind men sitting by the way side, heard that Jesus passed by, and they cried out, saying: O Lord, thou son of David, have mercy on us.
Attmed vegen sat det tvo blinde, og då dei høyrde at Jesus for framum, ropa dei: «Gjer sælebot på oss, Herre, du Davids son!»
31 And the multitude rebuked them that they should hold their peace. But they cried out the more, saying: O Lord, thou son of David, have mercy on us.
Folket truga deim, og sagde dei skulde tegja; men dei ropa endå meir: «Herre, gjer sælebot på oss, du som er Davids son!»
32 And Jesus stood, and called them, and said: What will ye that I do to you?
Då stana Jesus og ropa på deim og sagde: «Kva vil de eg skal gjera for dykk?»
33 They say to him: Lord, that our eyes be opened.
«Herre, lat oss få att syni!» svara dei.
34 And Jesus having compassion on them, touched their eyes. And immediately they saw, and followed him.
Jesus tykte synd i deim og tok burtpå augo deira; og med ein gong kunde dei sjå, og dei fylgde honom.
