Luke 17
1 And he said to his disciples: It is impossible that scandals should not come: but woe to him through whom they come.
Sidan sagde han til læresveinarne sine: «Det er uråd anna enn det lyt koma freistingar, men ve yver den som dei kjem ifrå!
2 It were better for him, that a millstone were hanged about his neck, and he cast into the sea, than that he should scandalize one of these little ones.
Han var betre faren det låg ein kvernstein um halsen hans og han var kasta i havet, enn at han skulde freista ein av desse små.
3 Take heed to yourselves. If thy brother sin against thee, reprove him: and if he do penance, forgive him.
Tak dykk i vare! Syndar bror din, so tala til honom, og angrar han, so tilgjev honom!
4 And if he sin against thee seven times in a day, and seven times in a day be converted unto thee, saying, I repent; forgive him.
Um han syndar mot deg sju gonger um dagen, og sju gonger kjem attende til deg og segjer: «Eg angrar!» so skal du tilgjeva honom.»
5 And the apostles said to the Lord: Increase our faith.
Apostlarne sagde til Herren: «Gjev oss meir tru!»
6 And the Lord said: If you had faith like to a grain of mustard seed, you might say to this mulberry tree, Be thou rooted up, and be thou transplanted into the sea: and it would obey you.
«Hev de tru som eit senapskorn, » svara Herren, «so kunde de segja til dette morbærtreet: «Rykk deg upp og røt deg i havet!» og det skulde lyda dykk.
7 But which of you having a servant ploughing, or feeding cattle, will say to him, when he is come from the field: Immediately go, sit down to meat:
Um nokon av dykk hev ein dreng som pløgjer eller gjæter, segjer han då til honom når han kjem heim frå marki: «Kom straks og set deg til bords?»
8 And will not rather say to him: Make ready my supper, and gird thyself, and serve me, whilst I eat and drink, and afterwards thou shalt eat and drink?
Segjer han’kje heller: «Stell til kveldsmaten åt meg, bind livgjordi um deg, og gakk meg til handa med eg et og drikk! Sidan kann du eta og drikka?»
9 Doth he thank that servant, for doing the things which he commanded him?
Takkar han vel drengen for di han gjorde som han var fyresagd? Eg trur ikkje det.
10 I think not. So you also, when you shall have done all these things that are commanded you, say: We are unprofitable servants; we have done that which we ought to do.
Soleis de og; når de hev gjort alt som var sagt dykk, so seg: «Me er uturvande tenarar! Me hev’kje gjort anna enn det som var skyldnaden vår.»»
11 And it came to pass, as he was going to Jerusalem, he passed through the midst of Samaria and Galilee.
Med han var på vegen til Jerusalem og for midt imillom Samaria og Galilæa,
12 And as he entered into a certain town, there met him ten men that were lepers, who stood afar off;
bar det so til at han gjekk inn i ein liten by, og der kom det imot han ti menner som hadde spillsykja; dei vart standande eit langt stykke undan,
13 And lifted up their voice, saying: Jesus, master, have mercy on us.
og ropa høgt: «Jesus, meister, gjer sælebot på oss!»
14 Whom when he saw, he said: Go, shew yourselves to the priests. And it came to pass, as they went, they were made clean.
Då Jesus vart var deim, sagde han til deim: «Gakk og te dykk fram for prestarne!» Og med dei var på vegen, hende det at dei vart reine.
15 And one of them, when he saw that he was made clean, went back, with a loud voice glorifying God.
Ein av deim kom attende då han såg han var lækt; han lova Gud med høg røyst,
16 And he fell on his face before his feet, giving thanks: and this was a Samaritan.
og kasta seg å gruve framfor føterne hans og takka honom; det var ein samaritan.
17 And Jesus answering, said, Were not ten made clean? and where are the nine?
Då tok Jesus til ords og sagde: «Vart dei’kje reine alle ti? Kvar er då dei ni?
18 There is no one found to return and give glory to God, but this stranger.
Var det ingen utan denne framande som kom attende og vilde gjeva Gud æra?»
19 And he said to him: Arise, go thy way; for thy faith hath made thee whole.
So sagde han til mannen: «Statt upp og gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.»
20 And being asked by the Pharisees, when the kingdom of God should come? he answered them, and said: The kingdom of God cometh not with observation:
Farisæarane spurde honom ein gong når Guds rike skulde koma. Då svara han deim so: «Guds rike kjem ikkje so at ein kann sjå det for augo.
21 Neither shall they say: Behold here, or behold there. For lo, the kingdom of God is within you.
Ein kann ikkje heller segja: «Sjå her er det!» eller: «Der er det!» For Guds rike, det er inni dykk.»
22 And he said to his disciples: The days will come, when you shall desire to see one day of the Son of man; and you shall not see it.
Sidan sagde han til læresveinarne: «Det kjem ei tid då de skal stunda etter å sjå ein av dei dagarne då Menneskjesonen råder, men de skal ikkje få sjå det.
23 And they will say to you: See here, and see there. Go ye not after, nor follow them:
Dei kjem til å segja til dykk: «Sjå der er han! Sjå her!» Gakk ikkje der burt, og fylg ikkje etter deim!
24 For as the lightening that lighteneth from under heaven, shineth unto the parts that are under heaven, so shall the Son of man be in his day.
For liksom ljonet, når det kjem, skin frå himmelbrun til himmelbrun, soleis skal det vera med Menneskjesonen den dagen han kjem.
25 But first he must suffer many things, and be rejected by this generation.
Men fyrst lyt han lida mykje, og denne ætti skal skjota honom ifrå seg.
26 And as it came to pass in the days of Noe, so shall it be also in the days of the Son of man.
Og som det var i Noahs dagar, so skal det og vera den tidi då Menneskjesonen kjem:
27 They did eat and drink, they married wives, and were given in marriage, until the day that Noe entered into the ark: and the flood came and destroyed them all.
dei åt, dei drakk, dei gifte seg, dei vart burtgifte, alt til den dagen då Noah gjekk inn i arki; då kom storflodi og tynte alle i hop.
28 Likewise as it came to pass, in the days of Lot: they did eat and drink, they bought and sold, they planted and built.
Eller som det var i Lots dagar: dei åt, dei drakk, dei kjøpte, dei selde, dei planta, dei bygde;
29 And in the day that Lot went out of Sodom, it rained fire and brimstone from heaven, and destroyed them all.
men den dagen då Lot tok ut frå Sodoma, regnde det eld og svåvel frå himmelen og tynte deim alle.
30 Even thus shall it be in the day when the Son of man shall be revealed.
På same vis skal det vera den dagen Menneskjesonen syner seg.
31 In that hour, he that shall be on the housetop, and his goods in the house, let him not go down to take them away: and he that shall be in the field, in like manner, let him not return back.
Er nokon den dagen uppå taket og hev sine ting nedi huset, so må han ikkje ganga ned og henta deim; og er nokon utpå marki, so må han ikkje venda um.
32 Remember Lot’s wife.
Kom i hug kona hans Lot!
33 Whosoever shall seek to save his life, shall lose it: and whosoever shall lose it, shall preserve it.
Den som freister å berga livet sitt, skal missa det, og den som misser det, skal vinna det att.
34 I say to you: in that night there shall be two men in one bed; the one shall be taken, and the other shall be left.
Eg segjer dykk: Den natti skal det liggja tvo i ei seng; den eine skal hentast, og hin setjast att.
35 Two women shall be grinding together: the one shall be taken, and the other shall be left: two men shall be in the field; the one shall be taken, and the other shall be keft.
Tvo kvinnor skal mala på same kverni; den eine skal hentast, og hi setjast att.
36 They answering, say to him: Where, Lord?
Tvo skal vera utpå marki; den eine skal hentast, og hin setjast att.»
37 Who said to them: Wheresoever the body shall be, thither will the eagles also be gathered together.
Då tok læresveinarne til ords og sagde: «Kvar, Herre?» Han svara: «Der liket er, der vil ørnane sankast innåt.»
