Luke 12
1 And when great multitudes stood about him, so that they trod one upon another, he began to say to his disciples: Beware ye of the leaven of the Pharisees, which is hypocrisy.
Medan hadde folket samla seg kring han i tusundtal, so dei heldt på å trøda kvarandre ned; då tok han til ords og sagde til læresveinarne sine: «Framum alt; tak dykk i vare for surdeigen åt farisæarane - hyklarskapen!
2 For there is nothing covered, that shall not be revealed: nor hidden, that shall not be known.
Det finst ingen ting som er duld og ikkje ein gong kjem fram i dagen, og ingen ting som er løynd og ikkje ein gong vert kjend.
3 For whatsoever things you have spoken in darkness, shall be published in the light: and that which you have spoken in the ear in the chambers, shall be preached on the housetops.
Difor skal alt de talar i myrkret, høyrast i ljoset, og det de kviskrar i kammerset, skal ropast ut på taket.
4 And I say to you, my friends: Be not afraid of them who kill the body, and after that have no more that they can do.
Men til dykk som er venerne mine, segjer eg: Ottast ikkje deim som drep likamen, og sidan ikkje hev magt til å gjera meir!
5 But I will shew you whom you shall fear: fear ye him, who after he hath killed, hath power to cast into hell. Yea, I say to you, fear him. (Geenna g1067)
Eg skal syna dykk kven de skal ottast; de skal ottast honom som hev magt til å drepa og sidan kasta i helvite. Ja, segjer eg dykk, honom skal de ottast! (Geenna g1067)
6 Are not five sparrows sold for two farthings, and not one of them is forgotten before God?
Sel dei ikkje fem sporvar for tvo skilling? og ikkje ein av deim er gløymd hjå Gud;
7 Yea, the very hairs of your head are all numbered. Fear not therefore: you are of more value than many sparrows.
og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde. Ver ikkje ottefulle! De er meir enn mange sporvar.
8 And I say to you, Whosoever shall confess me before men, him shall the Son of man also confess before the angels of God.
Og det segjer eg dykk: Kvar den som kjennest ved meg for menneski, honom skal og Menneskjesonen kjennast ved for Guds englar;
9 But he that shall deny me before men, shall be denied before the angels of God.
men den som avneittar meg for menneski, han skal avneittast for Guds englar.
10 And whosoever speaketh a word against the Son of man, it shall be forgiven him: but to him that shall blaspheme against the Holy Ghost, it shall not be forgiven.
Og den som talar mot Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som spottar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving.
11 And when they shall bring you into the synagogues, and to magistrates and powers, be not solicitous how or what you shall answer, or what you shall say;
Når dei no fører dykk fram for synagogorne og deim som styrer og råder i landet, so syt ikkje for korleis de skal svara for dykk, eller kva de skal segja!
12 For the Holy Ghost shall teach you in the same hour what you must say.
For den Heilage Ande skal læra dykk dei rette ordi i same stundi.»
13 And one of the multitude said to him: Master, speak to my brother that he divide the inheritance with me.
Ein utor folkehopen sagde til honom: «Meister, seg til bror min at han skal skifta arven med meg!»
14 But he said to him: Man, who hath appointed me judge, or divider, over you?
«Kven sette meg til domar eller skiftemeister for dykk, mann?» svara Jesus.
15 And he said to them: Take heed and beware of all covetousness; for a man’s life doth not consist in the abundance of things which he possesseth.
So sagde han til deim: «Sjå og tak dykk i vare for all havesykja! For ingen kann tryggja livet sitt med det han eig, um han er aldri so rik.»
16 And he spoke a similitude to them, saying: The land of a certain rich man brought forth plenty of fruits.
Og han fortalde deim ei likning: «Det var ein gong ein rik mann; jordi hans hadde bore godt,
17 And he thought within himself, saying: What shall I do, because I have no room where to bestow my fruits?
og so sagde han med seg: «Kva skal eg gjera? eg hev ikkje husrom til grøda mi!
18 And he said: This will I do: I will pull down my barns, and will build greater; and into them will I gather all things that are grown to me, and my goods.
Jau, so vil eg gjera, » sagde han: «eg vil taka ned lødorne mine og byggja deim større, og der vil eg samla heile avlingi og alt godset mitt.
19 And I will say to my soul: Soul, thou hast much goods laid up for many years take thy rest; eat, drink, make good cheer.
Og so vil eg segja åt meg sjølv: «Du, no hev du mykje godt liggjande for mange år; unn deg no ro, et og drikk, og ver glad!»»
20 But God said to him: Thou fool, this night do they require thy soul of thee: and whose shall those things be which thou hast provided?
Men Gud sagde til honom: «Du dåre, i denne natt krev dei sjæli di av deg! Kven skal so hava det du hev sanka i hop?»
21 So is he that layeth up treasure for himself, and is not rich towards God.
So gjeng det den som samlar seg gods og gull, og ikkje er rik i Gud.
22 And he said to his disciples: Therefore I say to you, be not solicitous for your life, what you shall eat; nor for your body, what you shall put on.
Difor segjer eg dykk, » sagde han til læresveinarne sine: «Syt ikkje for livet, kva de skal eta, eller for likamen, kva de skal klæda dykk med!
23 The life is more than the meat, and the body is more than the raiment.
Livet er meir enn maten, og likamen meir enn klædi.
24 Consider the ravens, for they sow not, neither do they reap, neither have they storehouse nor barn, and God feedeth them. How much are you more valuable than they?
Agta på ramnarne! dei sår ikkje og haustar ikkje, dei hev ikkje stabbur og ikkje løda - Gud føder deim. Kor mykje meir er’kje de enn fuglarne!
25 And which of you, by taking thought, can add to his stature one cubit?
Og kven av dykk kann leggja ei aln til si livslengd, um han syter aldri so mykje?
26 If then ye be not able to do so much as the least thing, why are you solicitous for the rest?
Kann de no ikkje ein gong gjera so mykje, kvi syter de då for det hitt?
27 Consider the lilies, how they grow: they labour not, neither do they spin. But I say to you, not even Solomon in all his glory was clothed like one of these.
Agta på liljorne, korleis dei veks! dei korkje spinn eller vev; men eg segjer dykk: Ikkje ein gong Salomo i all sin herlegdom var so klædd som ei av deim.
28 Now if God clothe in this manner the grass that is today in the field, and tomorrow is cast into the oven; how much more you, O ye of little faith?
Klæder no Gud soleis graset på marki, det som stend i dag og vert kasta i omnen i morgon, kor mykje heller vil han då’kje klæda dykk, de fåtruande!
29 And seek not you what you shall eat, or what you shall drink: and be not lifted up on high.
So tenk no’kje de heller allstødt på kva de skal eta, og kva de skal drikka, og lat’kje hugen vanka for vidt!
30 For all these things do the nations of the world seek. But your Father knoweth that you have need of these things.
Det er heidningarne kring i verdi som spør etter alt dette; men far dykkar veit at de treng desse ting.
31 But seek ye first the kingdom of God and his justice, and all these things shall be added unto you.
Søk heller hans rike, so skal de få dette attpå!
32 Fear not, little flock, for it hath pleased your Father to give you a kingdom.
Ottast ikkje, du vesle hjord! Det er far dykkar’s vilje å gjeva dykk riket!
33 Sell what you possess and give alms. Make to yourselves bags which grow not old, a treasure in heaven which faileth not: where no thief approacheth, nor moth corrupteth.
Sel det de hev, og gjev sælebotsgåvor! Gjer dykk pungar som ikkje vert utslitne, ein skatt som aldri tryt, i himmelen, der ingen tjuv kjem innåt, og ingen mol øyder!
34 For where your treasure is, there will your heart be also.
For der skatten dykkar er, der vil og hjarta dykkar vera.
35 Let your loins be girt, and lamps burning in your hands.
Bind livgjordi um dykk, og lat lykterne brenna!
36 And you yourselves like to men who wait for their lord, when he shall return from the wedding; that when he cometh and knocketh, they may open to him immediately.
Ver de som folk som ventar på herren sin til han bryt upp frå brudlaupet, so dei kann lata upp for honom med same han kjem og bankar på!
37 Blessed are those servants, whom the Lord when he cometh, shall find watching. Amen I say to you, that he will gird himself, and make them sit down to meat, and passing will minister unto them.
Sæle dei tenarar som herren finn vakande når han kjem! Det segjer eg dykk for visst: Han skal binda livgjordi um seg og føra deim til bords, og koma og setja fram for deim.
38 And if he shall come in the second watch, or come in the third watch, and find them so, blessed are those servants.
Anten han kjem midt på natti eller når det lid ut i otta - sæle er dei når han finn det so.
39 But this know ye, that if the householder did know at what hour the thief would come, he would surely watch, and would not suffer his house to be broken open.
Men det skynar de nok, at dersom husbonden visste kva tid og time tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
40 Be you then also ready: for at what hour you think not, the Son of man will come.
So ver reiduge de og! For Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje tenkjer.»
41 And Peter said to him: Lord, dost thou speak this parable to us, or likewise to all?
Peter spurde: «Herre, er det åt oss du segjer denne likningi, eller åt alle andre med?»
42 And the Lord said: Who (thinkest thou) is the faithful and wise steward, whom his lord setteth over his family, to give them their measure of wheat in due season?
Då sagde Herren: «Ja, kvar er han, den trugne hushaldaren, den vituge som husbonden vil setja yver tenestfolket sitt, so han skal lata deim få kosten sin i rett tid?
43 Blessed is that servant, whom when his lord shall come, he shall find so doing.
Sæl den tenar som husbonden finn so gjerande, når han kjem!
44 Verily I say to you, he will set him over all that he possesseth.
Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
45 But if that servant shall say in his heart: My lord is long a coming; and shall begin to strike the menservants and maidservants, and to eat and to drink and be drunk:
Men dersom tenaren segjer med seg: «Herren min drygjer nok endå ei stund, » og han so tek til å slå drengjerne og gjentorne og eta og drikka og fylla seg,
46 The lord of that servant will come in the day that he hopeth not, and at the hour that he knoweth not, and shall separate him, and shall appoint him his portion with unbelievers.
då skal herren hans koma ein dag han ikkje ventar, og ein time han ikkje veit av, og hogga honom sund, og lata honom få sin lut i lag med dei utrue.
47 And that servant who knew the will of his lord, and prepared not himself, and did not according to his will, shall be beaten with many stripes.
Den tenaren som veit kva herren hans vil, og ingen ting steller i stand eller gjer av det som han vil, skal få mykje hogg,
48 But he that knew not, and did things worthy of stripes, shall be beaten with few stripes. And unto whomsoever much is given, of him much shall be required: and to whom they have committed much, of him they will demand the more.
men den som ikkje veit det, og gjer det som hogg er verdt, skal få mindre. Av den som mykje hev fenge, ventar ein mykje, og den dei hev trutt mykje til, krev dei so mykje meir av.
49 I am come to cast fire on the earth; and what will I, but that it be kindled?
Eg er komen for å kasta eld utyver jordi, og kor gjerne eg vilde at det alt hadde fata!
50 And I have a baptism wherewith I am to be baptized: and how am I straitened until it be accomplished?
Men eg lyt ganga igjenom ein dåp, og kor eg gruvar meg til det er gjort!
51 Think ye, that I am come to give peace on earth? I tell you, no; but separation.
Trur de eg er komen for å skapa fred på jordi! Nei, segjer eg dykk, men strid!
52 For there shall be from henceforth five in one house divided: three against two, and two against three.
Heretter skal fem i same huset liggja i strid med kvarandre, tri mot tvo, og tvo mot tri,
53 The father shall be divided against the son, and the son against his father, the mother against the daughter, and the daughter against the mother, the mother in law against her daughter in law, and the daughter in law against her mother in law.
far mot son, og son mot far, mor mot dotter, og dotter mot mor, vermor mot sonekona, og sonekona mot vermor.»
54 And he said also to the multitudes: When you see a cloud rising from the west, presently you say: A shower is coming: and so it happeneth:
Til folket og sagde han: «Når de ser det stig sky upp i vest, segjer de straks: «Det kjem regn, » og det vert so.
55 And when ye see the south wind blow, you say: There will be heat: and it cometh to pass.
Og ser de vinden blæs ifrå sud, segjer de: «Det vert heitt, » og so vert det!
56 You hypocrites, you know how to discern the face of the heaven and of the earth: but how is it that you do not discern this time?
Hyklarar! Jord- og himmels-bragdi veit de å granska; korleis hev det seg då at de ikkje veit å granska denne tidi?
57 And why even of yourselves, do you not judge that which is just?
Og kvi dømer de ikkje frå dykk sjølve kva rett er?
58 And when thou goest with thy adversary to the prince, whilst thou art in the way, endeavour to be delivered from him: lest perhaps he draw thee to the judge, and the judge deliver thee to the exacter, and the exacter cast thee into prison.
Soleis når du gjeng for retten med motparten din, gjer deg då fyre, so du kann koma tilliks med honom på vegen! Elles dreg han deg gjerne for domaren, og domaren sender deg yver til futen, og futen set deg i fengsel;
59 I say to thee, thou shalt not go out thence, until thou pay the very last mite.
du slepp ikkje ut att, segjer eg deg, fyrr du hev greidt alt, til siste skjerv.»
