Lamentations 5
1 Remember, O Lord, what is come upon us: consider and behold our reproach.
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Our inheritance is turned to aliens: our houses to strangers.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 We are become orphans without a father: our mothers are as widows.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 We have drunk our water for money: we have bought our wood.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 We were dragged by the necks, we were weary and no rest was given us.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 We have given our hand to Egypt, and to the Assyrians, that we might be satisfied with bread.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Our fathers have sinned, and are not: and we have borne their iniquities.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Servants have ruled over us: there was none to redeem us out of their hand.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 We fetched our bread at the peril of our lives, because of the sword in the desert.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Our skin was burnt as an oven, by reason of the violence of the famine.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 They oppressed the women in Sion, and the virgins in the cities of Juda.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 The princes were hanged up by their hand: they did not respect the persons of the ancient.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 They abused the young men indecently: and the children fell under the wood.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 The ancients have ceased from the gates: the young men from the choir of the singers.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 The joy of our heart is ceased, our dancing is turned into mourning.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 The crown is fallen from our head woe to us, because we have sinned.
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Therefore is our heart sorrowful, therefore are our eyes become dim,
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 For mount Sion, because it is destroyed, foxes have walked upon it.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 But thou, O Lord, shalt remain for ever, thy throne from generation to generation.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Why wilt thou forget us for ever? why wilt thou forsake us for a long time?
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Convert us, O Lord, to thee, and we shall be converted: renew our days, as from the beginning.
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 But thou hast utterly rejected us, thou art exceedingly angry against us.
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
