Job 38
1 Then the Lord answered Job out of a whirlwind, and said:
Og Herren svara Job or stormen og sagde:
2 Who is this that wrappeth up sentences in unskillful words?
«Kven er det som gjer rådgjerd myrk med ord som reint er utan skyn?
3 Gird up thy loins like a man: I will ask thee, and answer thou me.
Spenn som ein mann ditt belte på, gjev meg på mine spursmål svar.
4 Where wast thou when I laid up the foundations of the earth? tell me if thou hast understanding.
Kvar var du då eg grunna jordi? Seg fram, i fall du greida hev!
5 Who hath laid the measures thereof, if thou knowest? or who hath stretched the line upon it?
Kven sette måli - veit du det? - Og spana målsnor yver henne?
6 Upon what are its bases grounded? or who laid the corner stone thereof,
Kvar vart pelaran’ sette ned? Kven la vel hennar hyrnestein,
7 When the morning stars praised me together, and all the sons of God made a joyful melody?
med alle morgonstjernor kvad, gudssønerne av gleda song?
8 Who shut up the sea with doors, when it broke forth as issuing out of the womb:
Kven stengde havet inn med dører, då det braut ut or moderfang?
9 When I made a cloud the garment thereof, and wrapped it in a mist as in swaddling bands?
Då eg det skyer gav til klæde og myrkeskodd til sveip åt det
10 I set my bounds around it, and made it bars and doors:
då eg for det ei grensa sette og trygga ho med port og bom
11 And I said: Hitherto thou shalt come, and shalt go no further, and here thou shalt break thy swelling waves.
og sagde: «Hit og ikkje lenger! Di byrge bylgja stogge her!»
12 Didst thou since thy birth command the morning, and shew the dawning of the day its place?
Baud du vel dagsprett nokon gong? Gav du morgonroden stad,
13 And didst thou hold the extremities of the earth shaking them, and hast thou shaken the ungodly out of it?
so femner kringum ytste jordi, so syndaran’ vart riste av?
14 The seal shall be restored as clay, and shall stand as a garment:
Då tek ho form som leir for segl, og all stend greinlegt som ein klædnad.
15 From the wicked their light shall be taken away, and the high arm shall be broken.
Då misser gudlause sitt ljos, den arm som lyfte seg, vert knekt.
16 Hast thou entered into the depths of the sea, and walked in the lowest parts of the deep?
Kom du til havsens kjeldor fram, hev du på avgrunns-botnen gjenge?
17 Have the gates of death been opened to thee, and hast thou seen the darksome doors?
Hev daude-portarn’ vist seg for deg? Ja, såg du daudeskuggens portar?
18 Hast thou considered the breadth of the earth? tell me, if thou knowest all things?
Og hev du vel jordviddi set? Kjenner du alt i hop, seg fram!
19 Where is the way where light dwelleth, and where is the place of darkness:
Kvar finn ein veg dit ljoset bur? Og kvar hev myrkret heimen sin?
20 That thou mayst bring every thing to its own bounds, and understand the paths of the house thereof.
So du kann henta deim til grensa og vita veg til deira hus.
21 Didst thou know then that thou shouldst be born? and didst thou know the number of thy days?
Du veit det, du vart fødd den gong, og dagetalet ditt er stort.
22 Hast thou entered into the storehouses of the snow, or has thou beheld the treasures of the hail:
Kom du dit snøen uppspard ligg? Og såg du forrådshus for haglet,
23 Which I have prepared for the time of the enemy, against the day of battle and war?
som eg til trengsle-tidi gøymer, til dagarne med kamp og krig?
24 By what way is the light spread, and heat divided upon the earth?
Kva veg tru ljoset deiler seg, austanvinden spreider seg på jordi?
25 Who gave a course to violent showers, or a way for noisy thunder:
Kven laga renna vel for regnet og brøytte veg for torestrålen,
26 That it should rain on the earth without man in the wilderness, where no mortal dwelleth:
so væta kjem til aude land, til øydemark der ingen bur,
27 That it should fill the desert and desolate land, and should bring forth green grass?
til kveikjing for den nakne heid, so gras kann gro der fyrr var bert?
28 Who is the father of rain? or who begot the drops of dew?
Skal tru um regnet hev ein far? Kven avlar vel doggdroparne?
29 Out of whose womb came the ice; and the frost from heaven who hath gendered it?
Kva moderliv kom isen or? Kven avla rim i himmelrømd,
30 The waters are hardened like a stone, and the surface of the deep is congealed.
når vatnet hardnar liksom stein, når havflata stivnar til?
31 Shalt thou be able to join together the shining stars the Pleiades, or canst thou stop the turning about of Arcturus?
Bind du vel bandet um Sjustjerna? Løyser du lekkjet av Orion?
32 Canst thou bring forth the day star in its time, and make the evening star to rise upon the children of the earth?
Set du rett tid for dyreringen? Og driv du Bjørnen og hans ungar?
33 Dost thou know the order of heaven, and canst thou set down the reason thereof on the earth?
Kjenner du himmelleverne? Gav du han yver jordi magt?
34 Canst thou lift up thy voice to the clouds, that an abundance of waters may cover thee?
Kann røysti di til skyi nå, so vatnet fløymer yver deg?
35 Canst thou send lightnings, and will they go, and will they return and say to thee: Here we are?
Byd du vel ljoni fara ut, so dei deg svarar: «Her er me?»
36 Who hath put wisdom in the heart of man? or who gave the cock understanding?
Kven la i myrke skyer visdom? Kven gav forstand til hildringi?
37 Who can declare the order of the heavens, or who can make the harmony of heaven to sleep?
Kven tel med visdom skyerne? Kven tømer himmelfati ut,
38 When was the dust poured on the earth, and the clods fastened together?
når turre mold vert samanrend, jordklumpar kleimer seg i hop?
39 Wilt thou take the prey for the lioness, and satisfy the appetite of her whelps,
Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
40 When they couch in the dens and lie in wait in holes?
medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
41 Who provideth food for the raven, when her young ones cry to God, wandering about, because they have no meat?
Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
