Job 38
1 Then the Lord answered Job out of a whirlwind, and said:
Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
2 Who is this that wrappeth up sentences in unskillful words?
Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
3 Gird up thy loins like a man: I will ask thee, and answer thou me.
Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
4 Where wast thou when I laid up the foundations of the earth? tell me if thou hast understanding.
Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
5 Who hath laid the measures thereof, if thou knowest? or who hath stretched the line upon it?
Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6 Upon what are its bases grounded? or who laid the corner stone thereof,
Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
7 When the morning stars praised me together, and all the sons of God made a joyful melody?
mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 Who shut up the sea with doors, when it broke forth as issuing out of the womb:
Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9 When I made a cloud the garment thereof, and wrapped it in a mist as in swaddling bands?
da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10 I set my bounds around it, and made it bars and doors:
og merket av en grense for det og satte bom og dører
11 And I said: Hitherto thou shalt come, and shalt go no further, and here thou shalt break thy swelling waves.
og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12 Didst thou since thy birth command the morning, and shew the dawning of the day its place?
Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13 And didst thou hold the extremities of the earth shaking them, and hast thou shaken the ungodly out of it?
forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14 The seal shall be restored as clay, and shall stand as a garment:
Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
15 From the wicked their light shall be taken away, and the high arm shall be broken.
og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
16 Hast thou entered into the depths of the sea, and walked in the lowest parts of the deep?
Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
17 Have the gates of death been opened to thee, and hast thou seen the darksome doors?
Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
18 Hast thou considered the breadth of the earth? tell me, if thou knowest all things?
Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 Where is the way where light dwelleth, and where is the place of darkness:
Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 That thou mayst bring every thing to its own bounds, and understand the paths of the house thereof.
så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Didst thou know then that thou shouldst be born? and didst thou know the number of thy days?
Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 Hast thou entered into the storehouses of the snow, or has thou beheld the treasures of the hail:
Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 Which I have prepared for the time of the enemy, against the day of battle and war?
som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 By what way is the light spread, and heat divided upon the earth?
Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Who gave a course to violent showers, or a way for noisy thunder:
Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 That it should rain on the earth without man in the wilderness, where no mortal dwelleth:
for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 That it should fill the desert and desolate land, and should bring forth green grass?
for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 Who is the father of rain? or who begot the drops of dew?
Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 Out of whose womb came the ice; and the frost from heaven who hath gendered it?
Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 The waters are hardened like a stone, and the surface of the deep is congealed.
Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 Shalt thou be able to join together the shining stars the Pleiades, or canst thou stop the turning about of Arcturus?
Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 Canst thou bring forth the day star in its time, and make the evening star to rise upon the children of the earth?
Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
33 Dost thou know the order of heaven, and canst thou set down the reason thereof on the earth?
Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 Canst thou lift up thy voice to the clouds, that an abundance of waters may cover thee?
Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 Canst thou send lightnings, and will they go, and will they return and say to thee: Here we are?
Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Who hath put wisdom in the heart of man? or who gave the cock understanding?
Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Who can declare the order of the heavens, or who can make the harmony of heaven to sleep?
Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 When was the dust poured on the earth, and the clods fastened together?
når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
39 Wilt thou take the prey for the lioness, and satisfy the appetite of her whelps,
Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
40 When they couch in the dens and lie in wait in holes?
når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
41 Who provideth food for the raven, when her young ones cry to God, wandering about, because they have no meat?
Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
