Job 36
1 Eliu also proceeded, and said:
Og Elihu blev ved og sa:
2 Suffer me a little, and I will shew thee: for I have yet somewhat to speak in God’s behalf.
Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
3 I will repeat my knowledge from the beginning, and I will prove my Maker just.
Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
4 For indeed my words are without a lie, and perfect knowledge shall be proved to thee.
For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
5 God doth not cast away the mighty, whereas he himself also is mighty.
Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
6 But he saveth not the wicked, and he giveth judgment to the poor.
Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
7 He will not take away his eyes from the just, and he placeth kings on the throne for ever, and they are exalted.
Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
8 And if they shall be in chains, and be bound with the cords of poverty:
Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
9 He shall shew them their works, and their wicked deeds, because they have been violent.
så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
10 He also shall open their ear, to correct them: and shall speak, that they may return from iniquity.
og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
11 If they shall hear and observe, they shall accomplish their days in good, and their years in glory.
Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
12 But if they hear not, they shall pass by the sword, and shall be consumed in folly.
Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
13 Dissemblers and crafty men prove the wrath of God, neither shall they cry when they are bound.
Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
14 Their soul shall die in a storm, and their life among the effeminate.
De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
15 He shall deliver the poor out of his distress, and shall open his ear in affliction.
Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
16 Therefore he shall set thee at large out of the narrow mouth, and which hath no foundation under it: and the rest of thy table shall be full of fatness.
Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
17 Thy cause hath been judged as that of the wicked, cause and judgment thou shalt recover.
Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
18 Therefore let not anger overcome thee to oppress any man: neither let multitude of gifts turn thee aside.
La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
19 Lay down thy greatness without tribulation, and all the mighty of strength.
Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
20 Prolong not the night that people may come up for them.
Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
21 Beware thou turn not aside to iniquity: for this thou hast begun to follow after misery.
Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
22 Behold, God is high in his strength, and none is like him among the lawgivers.
Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
23 Who can search out his ways? or who can say to him: Thou has wrought iniquity?
Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
24 Remember that thou knowest not his work, concerning which men have sung.
Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
25 All men see him, every one beholdeth afar off.
All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
26 Behold, God is great, exceeding our knowledge: the number of his years is inestimable.
Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
27 He lifteth up the drops of rain, and poureth out showers like floods:
han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
28 Which flow from the clouds that cover all above.
fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
29 If he will spread out clouds as his tent,
Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
30 And lighten with his light from above, he shall cover also the ends of the sea.
Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
31 For by these he judgeth people, and giveth food to many mortals.
For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
32 In his hands he hideth the light, and commandeth it to come again.
Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
33 He sheweth his friend concerning it, that it is his possession, and that he may come up to it.
Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
