< Job 21 >
1 Then Job answered, and said:
Da tok Job til orde og sa:
2 Hear, I beseech you, my words, and do penance.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Suffer me, and I will speak, and after, if you please, laugh at my words.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 Is my debate against man, that I should not have just reason to be troubled?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Hearken to me and be astonished, and lay your finger on your mouth.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 As for me, when I remember, I am afraid, and trembling taketh hold on my flesh.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Why then do the wicked live, are they advanced, and strengthened with riches?
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Their seed continueth before them, a multitude of kinsmen, and of children’s children in their sight.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Their houses are secure and peaceable, and the rod of God is not upon them.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 Their cattle have conceived, and failed not: their cow has calved, and is not deprived of her fruit.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 Their little ones go out like a flock, and their children dance and play.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 They take the timbrel, and the harp, and rejoice at the sound of the organ.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
13 They spend their days in wealth, and in a moment they go down to hell. (Sheol )
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol )
14 Who have said to God: Depart from us, we desire not the knowledge of thy ways.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 Who is the Almighty, that we should serve him? and what doth it profit us if we pray to him?
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Yet because their good things are not in their hand, may the counsel of the wicked be far from me.
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 How often shall the lamp of the wicked be put out, and a deluge come upon them, and he shall distribute the sorrows of his wrath?
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 They shall be as chaff before the face of the wind, and as ashes which the whirlwind scattereth.
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 God shall lay up the sorrow of the father for his children: and when he shall repay, then shall he know.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 His eyes shall see his own destruction, and he shall drink of the wrath of the Almighty.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 For what is it to him what befalleth his house after him: and if the number of his months be diminished by one half?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 Shall any one teach God knowledge, who judgeth those that are high?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 One man dieth strong, and hale, rich and happy.
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 His bowels are full of fat, and his bones are moistened with marrow.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 But another dieth in bitterness of soul without any riches:
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 And yet they shall sleep together in the dust, and worms shall cover them.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Surely I know your thoughts, and your unjust judgments against me.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 For you say: Where is the house of the prince? and where are the dwelling places of the wicked?
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Ask any one of them that go by the way, and you shall perceive that he knoweth these same things.
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 Because the wicked man is reserved to the day of destruction, and he shall be brought to the day of wrath.
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Who shall reprove his way to his face? and who shall repay him what he hath done?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 He shall be brought to the graves, and shall watch in the heap of the dead.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 He hath been acceptable to the gravel of Cocytus, and he shall draw every man after him, and there are innumerable before him.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 How then do ye comfort me in vain, whereas your answer is shewn to be repugnant to truth?
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.