Job 18
1 Then Baldad the Suhite answered, and said:
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 How long will you throw out words? understand first, and so let us speak.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Why are we reputed as beasts, and counted vile before you?
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Thou that destroyest thy soul in thy fury, shall the earth be forsaken for thee, and shall rocks be removed out of their place?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Shall not the light of the wicked be extinguished, and the flame of his fire not shine?
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 The light shall be dark in his tabernacle, and the lamp that is over him, shall be put out.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 The step of his strength shall be straitened, and his own counsel shall cast him down headlong.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 For he hath thrust his feet into a net, and walketh in its meshes.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 The sole of his foot shall be held in a snare, and thirst shall burn against him.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 A gin is hidden for him in the earth, and his trap upon the path.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Fears shall terrify him on every side, and shall entangle his feet.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Let his strength be wasted with famine, and let hunger invade his ribs.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Let it devour the beauty of his skin, let the firstborn death consume his arms.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 Let his confidence be rooted out of his tabernacle, and let destruction tread upon him like a king.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Let the companions of him that is not, dwell in his tabernacle, let brimstone be sprinkled in his tent.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 Let his roots be dried up beneath, and his harvest destroyed above.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Let the memory of him perish from the earth and let not his name be renowned in the streets.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 He shall drive him out of light into darkness, and shall remove him out of the world.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 His seed shall not subsist, nor his offspring among his people, nor any remnants in his country.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 They that come after him shall be astonished at his day, and horror shall fall upon them that went before.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 These men are the tabernacles of the wicked, and this the place of him that knoweth not God.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
