Job 17
1 My spirit shall be wasted, my days shall be shortened, and only the grave remaineth for me.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 I have not sinned, and my eye abideth in bitterness.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Deliver me O Lord, and set me beside thee, and let any man’s hand fight against me.
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 Thou hast set their heart far from understanding, therefore they shall not be exalted.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 He promiseth a prey to his companions, and the eyes of his children shall fail.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 He hath made me as it were a byword of the people, and I am an example before them.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 My eye is dim through indignation, and my limbs are brought as it were to nothing.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 The just shall be astonished at this, and the innocent shall be raised up against the hypocrite.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 And the just man shall hold on his way, and he that hath clean hands shall be stronger and stronger.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Wherefore be you all converted, and come, and I shall not find among you any wise man.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 My days have passed away, my thoughts are dissipated, tormenting my heart.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 They have turned night into day, and after darkness I hope for light again.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 If I have said to rottenness: Thou art my father; to worms, my mother and my sister.
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 Where is now then my expectation, and who considereth my patience?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
