Job 15
1 And Eliphaz the Themanite, answered, and said:
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Will a wise man answer as if he were speaking in the wind, and fill his stomach with burning heat?
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 Thou reprovest him by words, who is not equal to thee, and thou speakest that which is not good for thee.
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 As much as is in thee, thou hast made void fear, and hast taken away prayers from before God.
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 For thy iniquity hath taught thy mouth, and thou imitatest the tongue of blasphemers.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Thy own mouth shall condemn thee, and not I: and thy own lips shall answer thee.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 Art thou the first man that was born, or wast thou made before the hills?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Hast thou heard God’s counsel, and shall his wisdom be inferior to thee?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 What knowest thou that we are ignorant of? what dost thou understand that we know not?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 There are with us also aged and ancient men, much elder than thy fathers.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 Is it a great matter that God should comfort thee? but thy wicked words hinder this.
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 Why doth thy heart elevate thee, and why dost thou stare with thy eyes, as if they were thinking great things?
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 Why doth thy spirit swell against God, to utter such words out of thy mouth?
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 What is man that he should be without spot, and he that is born of a woman that he should appear just?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 Behold among his saints none is unchangeable, and the heavens are not pure in his sight.
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 How much more is man abominable, and unprofitable, who drinketh iniquity like water?
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 I will shew thee, hear me: and I will tell thee what I have seen.
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 Wise men confess and hide not their fathers.
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 To whom alone the earth was given, and no stranger hath passed among them.
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 The wicked man is proud all his days, and the number of the years of his tyranny is uncertain.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 The sound of dread is always in his ears: and when there is peace, he always suspecteth treason.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 He believeth not that he may return from darkness to light, looking round about for the sword on every side.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 When he moveth himself to seek bread, he knoweth that the day of darkness is ready at his hand.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 Tribulation shall terrify him, and distress shall surround him, as a king that is prepared for the battle.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 For he hath stretched out his hand against God, and hath strengthened himself against the Almighty.
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 He hath run against him with his neck raised up, and is armed with a fat neck.
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 Fatness hath covered his face, and the fat hangeth down on his sides.
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 He hath dwelt in desolate cities, and in desert houses that are reduced into heaps.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 He shall not be enriched, neither shall his substance continue, neither shall he push his root in the earth.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 He shall not depart out of darkness: the flame shall dry up his branches, and he shall be taken away by the breath of his own month.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 He shall not believe, being vainly deceived by error, that he may be redeemed with any price.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 Before his days be full he shall perish: and his hands shall wither away.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 He shall be blasted as a vine when its grapes are in the first flower, and as an olive tree that casteth its flower.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 For the congregation of the hypocrite is barren, and fire shall devour their tabernacles, who love to take bribes.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 He hath conceived sorrow, and hath brought forth iniquity, and his womb prepareth deceits.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
