Job 11
1 Then Sophar the Naamathite answered, and said:
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Shall not he that speaketh much, hear also? or shall a man full of talk be justified?
Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 Shall men hold their peace to thee only? and when thou hast mocked others, shall no man confute thee?
Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 For thou hast said: My word is pure, and I am clean in thy sight.
Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 And I wish that God would speak with thee, and would open his lips to thee,
Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 That he might shew thee the secrets of wisdom, and that his law is manifold, and thou mightest understand that he exacteth much less of thee, than thy iniquity deserveth.
og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 Peradventure thou wilt comprehend the steps of God, and wilt find out the Almighty perfectly?
Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
8 He is higher than heaven, and what wilt thou do? he is deeper than hell, and how wilt thou know? (Sheol h7585)
Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? (Sheol h7585)
9 The measure of him is longer than the earth, and broader than the sea.
Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10 If he shall overturn all things, or shall press them together, who shall contradict him?
Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11 For he knoweth the vanity of men, and when he seeth iniquity, doth he not consider it?
For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12 A vain man is lifted up into pride, and thinketh himself born free like a wild ass’s colt.
og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
13 Rut thou hast hardened thy heart, and hast spread thy hands to him.
Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 If thou wilt put away from thee the iniquity that is in thy hand, and lot not injustice remain in thy tabernacle:
er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 Then mayst thou lift up thy face without spot, and thou shalt be steadfast, and shalt not fear.
ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 Thou shalt also forget misery, and remember it only as waters that are passed away.
for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 And brightness like that of the noonday, shall arise to thee at evening: and when thou shalt think thyself consumed, thou shalt rise as the day star.
Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 And thou shalt have confidence, hope being set before thee, and being buried thou shalt sleep secure.
Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 Thou shalt rest, and there shall be none to make thee afraid: and many shall entreat thy face.
Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 But the eyes of the wicked shall decay, and the way to escape shall fail them, and their hope the abomination of the soul.
Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
