Jeremiah 48
1 Against Moab thus saith the Lord of hosts the God of Israel: Woe to Nabo, for it is laid waste, and confounded: Cariathaim is taken: the strong city is confounded and hath trembled.
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt; Kirjata'im er blitt til skamme, det er inntatt; festningen er blitt til skamme og slått med redsel.
2 There is no more rejoicing in Moab over Hesebon: they have devised evil. Come, and let us cut it off from being a nation. Therefore shalt thou in silence hold thy peace, and the sword shall follow thee.
Med Moabs ry er det forbi; i Hesbon legger de op onde råd mot det: Kom, la oss utrydde det, så det ikke mere er et folk! Også du Madmen skal bli målløs, efter dig skal sverdet fare.
3 A voice of crying from Oronaim: waste, and great destruction.
Det lyder skrik fra Horona'im: herjing og stor ødeleggelse.
4 Moab is destroyed: proclaim a cry for her little ones.
Moab er ødelagt; dets barn opløfter skrik.
5 For by the ascent of Luith shall the mourner go up with weeping: for in the descent of Oronaim the enemies have heard a howling of destruction.
For gråtende går de opover bakken til Luhut; på veien ned til Horona'im høres angstfulle klagerop over ødeleggelsen.
6 Flee, save your lives: and be as heath in the wilderness.
Fly, redd eders liv! Bli som hjelpeløse mennesker i ørkenen!
7 For because thou hast trusted in thy bulwarks, and in thy treasures, thou also shalt be taken: and Chamos shall go into captivity, his priests, and his princes together.
Fordi du satte din lit til dit gods og dine skatter, skal også du bli hærtatt, og Kamos skal gå i fangenskap, hans prester og hans høvdinger alle sammen.
8 And the spoiler shall come upon every city, and no city shall escape: and the valleys shall perish, and the plains shall be destroyed, for the Lord hath spoken:
Og en ødelegger skal komme over hver by, og ingen by skal gå fri; dalen skal gå til grunne og sletten bli ødelagt, som Herren har sagt.
9 Give a flower to Moab, for in its flower it shall go out: and the cities thereof shall be desolate, and uninhabited.
Gi Moab vinger! For i flyvende fart skal det dra ut, og dets byer skal bli til en ørken, så ingen bor i dem.
10 Cursed be he that doth the work of the Lord deceitfully: and cursed be he that withholdeth his sword from blood.
Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet, og forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!
11 Moab hath been fruitful from his youth, and hath rested upon his lees: and hath not been poured out from vessel to vessel, nor hath gone into captivity: therefore his taste hath remained in him, and his scent is not changed.
Moab har levd i ro fra sin ungdom av; det har ligget stille på sin berme og er ikke blitt tappet om fra kar til kar og er ikke gått i fangenskap; derfor har det beholdt sin smak, og dets duft er ikke forandret.
12 Therefore behold the days come, saith the Lord, and I will send him men that shall order and overturn his bottles, and they shall cast him down, and shall empty his vessels, and break their bottles one against another.
Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg sender det vintappere, og de skal legge det på hell og tømme dets kar og knuse dets krukker.
13 And Moab shall be ashamed of Chamos, as the house of Israel was ashamed of Bethel, in which they trusted.
Da skal Moab ha skam av Kamos, likesom Israels hus hadde skam av Betel, som de satte sin lit til.
14 How do you say: We are valiant, and stout men in battle?
Hvorledes kan I si: Vi er helter og djerve krigsmenn?
15 Moab is laid waste, and they have cast down her cities: and her choice young men are gone down to the slaughter: saith the king, whose name is the Lord of hosts.
Moab blir ødelagt, og de stiger op i dets byer, og dets utvalgte unge menn stiger ned for å slaktes, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
16 The destruction of Moab is near to come: the calamity thereof shall come on exceeding swiftly.
Moabs nød er nær, og dets ulykke kommer hastig.
17 Comfort him, all you that are round about him, and all you that know his name, say: How is the strong staff broken, the beautiful rod?
Ha medynk med det, alle I som bor rundt omkring det, og alle I som kjenner dets navn! Si: Hvor det er blitt knekket, det sterke spir, den herlige stav!
18 Come down from thy glory, and sit in thirst, O dwelling of the daughter of Dibon: because the spoiler of Moab is come up to thee, he hath destroyed thy bulwarks.
Stig ned fra din herlighet og sett dig i et tørt land, du Dibons datter som bor i byen! For Moabs ødelegger stiger op imot dig, han ødelegger dine festninger.
19 Stand in the way, and look out, O habitation of Aroer: inquire of him that fleeth: and say to him that hath escaped: What Is done?
Still dig ved veien og se ut, du som bor i Aroer! Spør de flyktende og undkomne, si: Hvad har hendt?
20 Moab is confounded, because he is overthrown: howl ye, and cry, tell ye it in Amen, that Moab is wasted.
Moab er blitt til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt!
21 And judgment is come upon the plain country: upon Helon, and upon Jasa, and upon Mephaath.
Dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahsa og over Mofa'at
22 And upon Dibon, and upon Nabo, and upon the house of Deblathaim,
og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblata'im
23 And upon Cariathaim, and upon Bethgamul, and upon Bethmaon,
og over Kirjata'im og over Bet-Gamul og over Bet-Meon
24 And upon Carioth, and upon Bosra: and upon all the cities of the land of Moab, far or near.
og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, fjernt og nær.
25 The horn of Moab is cut off, and his arm is broken, saith the Lord.
Moabs horn er avhugget, og dets arm er brutt, sier Herren.
26 Make him drunk, because he lifted up himself against the Lord: and Moab shall dash his hand in his own vomit, and he also shall be in derision.
Gjør det drukkent, fordi det har ophøiet sig mot Herren! Moab skal velte sig i sitt spy og bli til latter, det også.
27 For Israel hath been a derision unto thee: as though thou hadst found him amongst thieves: for thy words therefore, which thou hast spoken against him, thou shalt be led away captive.
Eller var ikke Israel til latter for dig? Eller er det grepet blandt tyver, siden du ryster på hodet så ofte du taler om det?
28 Leave the cities, and dwell in the rock, you that dwell in Moab: and be ye like the dove that maketh her nest in the mouth of the hole in the highest place.
Forlat byene og bo på fjellet, I Moabs innbyggere, og bli lik duen som bygger rede på den andre siden av kløftens gap!
29 We have heard the pride of Moab, he is exceeding proud: his haughtiness, and his arrogancy, and his pride, and the loftiness of his heart.
Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets storaktighet, dets overmot, dets opblåsthet og dets stolte hjerte.
30 I know, saith the Lord, his boasting, and that the strength thereof is not according to it, neither hath it endeavoured to do according as it was able.
Jeg kjenner dets overmot, sier Herren, og dets tomme skryt; tomhet er det de har gjort.
31 Therefore will I lament for Moab, and I will cry out to all Moab, for the men of the brick wall that mourn.
Derfor jamrer jeg over Moab, over hele Moab klager jeg; over mennene i Kir-Heres må en sukke.
32 O vineyard of Sabama, I will weep for thee, with the mourning of Jazer: thy branches are gone over the sea, they are come even to the sea of Jazer: the robber hath rushed in upon thy harvest and thy vintage.
Som Jaser gråter, gråter jeg over dig, du Sibmas vintre! Dine kvister gikk ut over havet, de nådde like til Jasers hav; over din frukthøst og din vinhøst faller en ødelegger.
33 Joy and gladness is taken away from Carmel, and from the land of Moab, and I have taken away the wine out of the presses: the treader of the grapes shall not sing the accustomed cheerful tune.
Og glede og fryd blir borte fra den fruktbare mark og fra Moabs land, og på vinen i persekarene gjør jeg ende; ingen skal trede persen med frydeskrik; det lyder frydeskrik som ikke er frydeskrik
34 From the cry of Hesebon even to Eleale, and to Jasa, they have uttered their voice: from Segor to Oronaim, as a heifer of three years old: the waters also of Nemrim shall be very bad.
Det lyder skrik fra Hesbon like til El'ale, ja like til Jahas, fra Soar til Horona'im, den treårige kvige; for også Nimrims vann blir til ørkener.
35 And I will take away from Moab, saith the Lord, him that offereth in the high places, and that sacrificeth to his gods.
Og jeg utrydder av Moab, sier Herren, hver den som stiger op på en haug og brenner røkelse for sine guder.
36 Therefore my heart shall sound for Moab like pipes: and my heart a sound like pipes for the men of the brick wall: because he hath done more than he could, therefore they have perished.
Derfor klager mitt hjerte likesom fløiter over Moab, mitt hjerte klager likesom fløiter over mennene i Kir-Heres; derfor går det til grunne det som Moab har samlet sammen, dets opsparte gods.
37 For every head shall be bald, and every beard shall be shaven: all hands shall be tied together, and upon every back there shall be haircloth.
For hvert hode er skallet og hvert skjegg avraket; på alle hender er det flenger og om lendene sekk.
38 Upon all the housetops of Moab, and in the streets thereof general mourning: because I have broken Moab as an useless vessel, saith the Lord.
På alle Moabs tak og på dets gater er hele folket bare veklage; for jeg har knust Moab lik et kar som ingen bryr sig om, sier Herren.
39 How is it overthrown, and they have howled! How hath Moab bowed down the neck, and is confounded! And Moab shall be a derision, and an example to all round about him.
Hvor forferdet det er, hvor de hyler! Se hvorledes Moab vender ryggen til! Hvor det er blitt til skamme! Moab blir til latter og til en forferdelse for alle dem som bor rundt omkring det.
40 Thus saith the Lord: Behold he shall fly as an eagle, and shall stretch forth his wings to Moab.
For så sier Herren: Se, han flyver som en ørn og breder sine vinger ut over Moab.
41 Carioth is taken, and the strong holds are won: and the heart of the valiant men of Moab in that day shall be as the heart of a woman in labour.
Byene blir inntatt, borgene blir stormet, og Moabs kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød.
42 And Moab shall cease to be a people: because he hath gloried against the Lord.
Og Moab ødelegges, så det ikke mere er et folk, fordi det har ophøiet sig mot Herren.
43 Fear, and the pit, and the snare come upon thee, O inhabitant of Moab, saith the Lord.
Gru og grav og garn over dig, du Moabs innbygger, sier Herren.
44 He that shall flee from the fear, shall fall into the pit: and he that shall get up out of the pit, shall be taken in the snare: for I will bring upon Moab the year of their visitation, saith the Lord.
Den som flyr for gruen, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for jeg lar hjemsøkelsens år komme over Moab, sier Herren.
45 They that fled from the snare stood in the shadow of Hesebon: but there came a fire out of Kesebon, and a flame out of the midst of Seen, and it shall devour part of Moab. and the crown of the head of the children of tumult.
I Hesbons skygge står flyktninger uten kraft; for det farer ild ut fra Hesbon og en lue fra Sihon, og den fortærer Moabs kinn og ufreds-ættens isse.
46 Woe to thee, Moab, thou hast perished, O people of Chamos: for thy sons, and thy daughters are taken captives.
Ve dig, Moab! Fortapt er Kamos' folk; for dine sønner føres bort i fengsel og dine døtre i fangenskap.
47 And I will bring back the captivity of Moab in the last days, saith the Lord. Hitherto the judgments of Moab.
Men i de siste dager vil jeg gjøre ende på Moabs fangenskap, sier Herren. Her ender dommen over Moab.
