James 1
1 James the servant of God, and of our Lord Jesus Christ, to the twelve tribes which are scattered abroad, greeting.
Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tenar, helsar dei tolv ætterne som er spreidde i framande land.
2 My brethren, count it all joy, when you shall fall into divers temptations;
Haldt det for berre gleda, mine brør, når de kjem ut i ymse freistingar,
3 Knowing that the trying of your faith worketh patience.
etter di de veit at prøvingi av dykkar tru verkar tolmod!
4 And patience hath a perfect work; that you may be perfect and entire, failing in nothing.
Men tolmodet må føra til fullkome verk, so de kann vera fullkomne og heile og ikkje vanta noko.
5 But if any of you want wisdom, let him ask of God, who giveth to all men abundantly, and upbraideth not; and it shall be given him.
Men dersom nokon av dykk vantar visdom, so bede han Gud, han som gjev alle viljugt og utan vondord, og han skal få.
6 But let him ask in faith, nothing wavering. For he that wavereth is like a wave of the sea, which is moved and carried about by the wind.
Men han må beda med tru og ikkje tvilande; for den som tvilar, er liksom havbåra, som vert rørd og rugga av vinden.
7 Therefore let not that man think that he shall receive any thing of the Lord.
For ikkje må det menneskjet tru at han skal få noko av Herren,
8 A double minded man is inconstant in all his ways.
slik ein tvihuga mann, ustød på alle sine vegar.
9 But let the brother of low condition glory in his exaltation:
Men den låge broren rose seg av sin høgleik,
10 And the rich, in his being low; because as the flower of the grass shall he pass away.
og den rike av sin lågleik; for han skal kverva burt som blomen på graset:
11 For the sun rose with a burning heat, and parched the grass, and the flower thereof fell off, and the beauty of the shape thereof perished: so also shall the rich man fade away in his ways.
Soli gjekk upp med sin hite og gjorde graset turt, og blomen på det fall av, og hans fagre åsyn vart øydelagd. Soleis skal og den rike visna på sine vegar.
12 Blessed is the man that endureth temptation; for when he hath been proved, he shall receive a crown of life, which God hath promised to them that love him.
Sæl den mannen som held ut i freisting! for når han er prøvd, skal han få livsens kruna, som Gud hev lova deim som elskar honom.
13 Let no man, when he is tempted, say that he is tempted by God. For God is not a tempter of evils, and he tempteth no man.
Ingen må segja når han vert freista: «Eg vert freista av Gud; » for Gud er ikkje freista av det vonde, og sjølv freistar han ingen.
14 But every man is tempted by his own concupiscence, being drawn away and allured.
Men kvar ein vert freista når han vert dregen og lokka av si eigi lyst!
15 Then when concupiscence hath conceived, it bringeth forth sin. But sin, when it is completed, begetteth death.
sidan, når lysti vert med barn, ber ho synd; men når syndi er fullmogna, føder ho daude.
16 Do not err, therefore, my dearest brethren.
Far ikkje vilt, mine kjære brør!
17 Every best gift, and every perfect gift, is from above, coming down from the Father of lights, with whom there is no change, nor shadow of alteration.
All god gåva og all fullkomi gåva kjem ovantil frå faderen til ljosi, han som det ikkje er umbrøyte ved eller skiftande skugge.
18 For of his own will hath he begotten us by the word of truth, that we might be some beginning of his creatures.
Etter sin vilje hev han født oss ved sannings ord, so me skulde vera ei fyrstegrøde av hans skapningar.
19 You know, my dearest brethren. And let every man be swift to hear, but slow to speak, and slow to anger.
Det veit de, kjære brør! Men kvart menneskje vere snar til å høyra, sein til å tala, sein til vreide,
20 For the anger of man worketh not the justice of God.
for ein manns vreide verkar ikkje det som er rett for Gud.
21 Wherefore casting away all uncleanness, and abundance of naughtiness, with meekness receive the ingrafted word, which is able to save your souls.
Legg difor av all ureinskap og alt som er att av vondskap, og tak med spaklynde imot ordet som er innplanta i dykk, og som er megtigt til å frelsa sjælerne dykkar!
22 But be ye doers of the word, and not hearers only, deceiving your own selves.
Men vert slike som gjer etter ordet og ikkje berre høyrer det og dermed dårar dykk sjølve!
23 For if a man be a hearer of the word, and not a doer, he shall be compared to a man beholding his own countenance in a glass.
For dersom nokon høyrer ordet og ikkje gjer etter det, då er han lik ein mann som skodar sitt naturlege andlit i ein spegel;
24 For he beheld himself, and went his way, and presently forgot what manner of man he was.
han skoda seg sjølv og gjekk burt og gløymde straks korleis han såg ut.
25 But he that hath looked into the perfect law of liberty, and hath continued therein, not becoming a forgetful hearer, but a doer of the work; this man shall be blessed in his deed.
Men den som ser inn i fridomens fullkomne lov og held ved med det, so han ikkje vert ein gløymsam tilhøyrar, men ein som gjer gjerningi, han skal vera sæl i si gjerning.
26 And if any man think himself to be religious, not bridling his tongue, but deceiving his own heart, this man’s religion is vain.
Dersom nokon meiner at han er ein gudsdyrkar, og ikkje tøymer tunga si, men dårar sitt eige hjarta, hans gudsdyrking er fåfengd.
27 Religion clean and undefiled before God and the Father, is this: to visit the fatherless and widows in their tribulation: and to keep one’s self unspotted from this world.
Ei rein og lytelaus gudsdyrking for Gud og Faderen er dette: å sjå til faderlause og enkjor i deira trengsla, å halda seg sjølv uflekka av verdi.
