Genesis 50
1 And when Joseph saw this, he fell upon his father’s face weeping and kissing him.
Og Josef bøide sig ned over sin fars ansikt og gråt over ham og kysset ham.
2 And he commanded his servants the physicians to embalm his father.
Og Josef bød lægene som han hadde i sin tjeneste, å balsamere hans far; og lægene balsamerte Israel.
3 And while they were fulfilling his commands, there passed forty days: for this was the manner with bodies that were embalmed, and Egypt mourned for him seventy days.
Firti dager gikk med hertil, for så mange dager går med til balsameringen; og egypterne gråt over ham i sytti dager.
4 And the time of the mourning being expired, Joseph spoke to the family of Pharao: If I have found favour in your sight, speak in the ears of Pharao:
Da sørgedagene over ham var til ende, talte Josef til Faraos husfolk og sa: Dersom jeg har funnet nåde for eders øine, så tal for mig til Farao og si:
5 For my father made me swear to him, saying: Behold I die: thou shalt bury me in my sepulchre which I have digged for myself in the land of Chanaan. So I will go up and bury my father, and return.
Min far tok en ed av mig og sa: Jeg dør; i min grav som jeg lot grave for mig i Kana'ans land, der skal du begrave mig. La mig derfor få dra op og begrave min far og så vende tilbake!
6 And Pharao said to him: Go up and bury thy father according as he made thee swear.
Og Farao sa: Dra op og begrav din far, således som du tilsvor ham.
7 So he went up, and there went with him all the ancients of Pharao’s house, and all the elders of the land of Egypt,
Så drog Josef op for å begrave sin far; og alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i Egyptens land drog op med ham,
8 And the house of Joseph with his brethren, except their children, and their flocks and herds, which they left in the land of Gessen.
og hele Josefs hus og hans brødre og hans fars hus; bare sine små barn og sitt småfe og storfe lot de bli tilbake i landet Gosen.
9 He had also in his train chariots and horsemen: and it was a great company.
Og både vogner og hestfolk drog op med ham, så det blev et meget stort tog.
10 And they came to the threshingfloor of Atad, which is situated beyond the Jordan: where celebrating the exequies with a great and vehement lamentation, they spent full seven days.
Da de kom til Goren-Ha'atad på hin side Jordan, holdt de der en stor og høitidelig sørgefest, og han gjorde likferd efter sin far i syv dager.
11 And when the inhabitants of Chanaan saw this, they said: This is a great mourning to the Egyptians. And therefore the name of that place was called, The mourning of Egypt.
Og da landets innbyggere, kana'anittene, så likferden i Goren-Ha'atad, sa de: Det er en prektig likferd egypterne holder der. Derfor kalte de stedet Abel Misra'im; det ligger på hin side Jordan.
12 So the sons of Jacob did as he had commanded them.
Og hans sønner gjorde med ham således som han hadde pålagt dem;
13 And carrying him into the land of Chanaan, they buried him in the double cave which Abraham had bought together with the field for a possession of a buryingplace, of Ephron the Hethite over against Mambre.
hans sønner førte ham til Kana'ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den mark som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendoms-gravsted, østenfor Mamre.
14 And Joseph returned into Egypt with his brethren, and all that were in his company, after he had buried his father.
Og da Josef hadde begravet sin far, vendte han tilbake til Egypten, både han og hans brødre og alle de som hadde draget op med ham for å begrave hans far.
15 Now he being dead, his brethren were afraid, and talked one with another: Lest perhaps he should remember the wrong he suffered, and requite us all the evil that we did to him.
Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nu ikke Josef vil hate oss og gjengjelde oss alt det onde vi gjorde mot ham!
16 And they sent a message to him, saying: Thy father commanded us before he died,
Så sendte de bud til Josef og lot si: Din far gav oss før sin død dette pålegg:
17 That we should say thus much to thee from him: I beseech thee to forget the wickedness of thy brethren, and the sin and malice they practiced against thee: we also pray thee, to forgive the servants of the God of thy father this wickedness. And when Joseph heard this, he wept.
Så skal I si til Josef: Tilgi, kjære, dine brødres misgjerning og deres synd, at de har gjort ille mot dig! Så tilgi nu oss, som også tjener din fars Gud, vår misgjerning! Og Josef gråt da de talte således til ham.
18 And his brethren came to him: and worshipping prostrate on the ground they said: We are thy servants.
Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham og sa: Se, vi vil være dine tjenere.
19 And he answered them: Fear not: can we resist the will of God?
Da sa Josef til dem: Vær ikke redde; er vel jeg i Guds sted?
20 You thought evil against me: but God turned it into good, that he might exalt me, as at present you see, and might save many people.
I tenkte ondt mot mig; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nu har gjort, og holde meget folk i live.
21 Fear not: I will feed you and your children. And he comforted them, and spoke gently and mildly.
Så vær da ikke redde, jeg vil sørge for eder og eders barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
22 And he dwelt in Egypt with all his father’s house: and lived a hundred and ten years.
Josef blev boende i Egypten, både han og hans fars hus; og Josef blev hundre og ti år gammel.
23 And he saw the children of Ephraim to the third generation. The children also of Machir the son of Manasses were born on Joseph’s knees.
Og Josef fikk se Efra'ims barn i tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, blev født på Josefs knær.
24 After which he told his brethren: God will visit you after my death, and will make you go up out of this land, to the land which he swore to Abraham, Isaac, and Jacob.
Og Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud skal visselig se til eder og føre eder op fra dette land til det land han har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob.
25 And he made them swear to him, saying: God will visit you, carry my bones with you out of this place:
Og Josef tok en ed av Israels sønner og sa: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben op herfra.
26 And he died being a hundred and ten years old. And being embalmed he was laid in a coffin in Egypt.
Og Josef døde, hundre og ti år gammel; og de balsamerte ham og la ham i kiste i Egypten.
