Genesis 29
1 Then Jacob went on in his journey, and came into the east country.
Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land.
2 And he saw a well in the field, and three flocks of sheep lying by it: for the beasts were watered out of it, and the mouth thereof was closed with a great stone.
Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor.
3 And the custom was, when all the sheep were gathered together to roll away the stone, and after the sheep were watered, to put it on the mouth of the well again.
Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning.
4 And he said to the shepherds: Brethren, whence are you? They answered: Of Haran.
Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan.
5 And he asked them, saying: Know you Laban the son of Nachor? They said: We know him.
Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham.
6 He said: Is he in health? He is in health, say they: and behold Rachel his daughter cometh with his flock.
Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet.
7 And Jacob said: There is yet much day remaining, neither is it time to bring the flocks into the folds again: first give the sheep drink, and so lead them back to feed.
Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt!
8 They answered: We cannot, till all the cattle be gathered together, and we remove the stone from the well’s mouth, that we may water the flocks.
Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.
9 They were yet speaking, and behold Rachel came with her father’s sheep: for she fed the flock.
Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte.
10 And when Jacob saw her, and knew her to be his cousin-german, and that they were the sheep of Laban, his uncle: he removed the stone wherewith the well was closed.
Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe.
11 And having watered the flock, he kissed her: and lifting up his voice, wept.
Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt.
12 And he told her that he was her father’s brother, and the son of Rebecca: but she went in haste and told her father.
Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far.
13 Who, when he heard that Jacob his sister’s son was come, ran forth to meet him; and embracing him, and heartily kissing him, brought him into his house. And when he had heard the causes of his journey,
Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt.
14 He answered: Thou art my bone and my flesh. And after the days of one month were expired,
Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid.
15 He said to him: Because thou art my brother, shalt thou serve me without wages? Tell me what wages thou wilt have.
Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn!
16 Now he had two daughters, the name of the elder was Lia: and the younger was called Rachel.
Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel.
17 But Lia was blear eyed: Rachel was well favoured, and of a beautiful countenance.
Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til.
18 And Jacob being in love with her, said: I will serve thee seven years for Rachel thy younger daughter.
Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter.
19 Laban answered: It is better that I give her to thee than to another man; stay with me.
Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig!
20 So Jacob served seven years for Rachel: and they seemed but a few days, because of the greatness of his love.
Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær.
21 And he said to Laban: Give me my wife; for now the time is fulfilled, that I may go in unto her.
Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne.
22 And he, having invited a great number of his friends to the feast, made the marriage.
Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud.
23 And at night he brought in Lia his daughter to him,
Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne.
24 Giving his daughter a handmaid, named Zelpha. Now when Jacob had gone in to her according to custom when morning was come he saw it was Lia:
Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne.
25 And he said to his father in law: What is it that thou didst mean to do? did not I serve thee for Rachel? why hast thou deceived me?
Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig?
26 Laban answered: It is not the custom in this place, to give the younger in marriage first.
Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste.
27 Make up the week of days of this match: and I will give thee her also, for the service that thou shalt render me other seven years.
La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til.
28 He yielded to his pleasure: and after the week was past, he married Rachel:
Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru.
29 To whom her father gave Bala for her servant.
Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne.
30 And having at length obtained the marriage he wished for, he preferred the love of the latter before the former, and served with him other seven years.
Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban.
31 And the Lord seeing that he despised Lia, opened her womb, but her sister remained barren.
Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs.
32 And she conceived and bore a son, and called his name Ruben, saying: The Lord saw my affliction: now my husband will love me.
Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig.
33 And again she conceived and bore a son, and said: Because the Lord heard that I was despised, he hath given this also to me: and she called his name Simeon.
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon.
34 And she conceived the third time, and bore another son: and said: Now also my husband will be joined to me, because I have borne him three sons: and therefore she called his name Levi.
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi.
35 The fourth time she conceived and bore a son, and said: now will I praise the Lord: and for this she called him Juda. And she left bearing.
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Så fikk hun ikke flere barn da.
