Genesis 21
1 And the Lord visited Sara, as he had promised: and fulfilled what he had spoken.
Og Herren såg til Sara, som han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara det som han hadde lova.
2 And she conceived and bore a son in her old age, at the time that God had foretold her.
Og Sara vart med barn, og fekk ein son med Abraham på hans gamle dagar, den tid som Gud hadde nemnt.
3 And Abraham called the name of his son, whom Sara bore him, Isaac.
Og Abraham kalla son sin, den som Sara hadde fenge, Isak.
4 And he circumcised him the eighth day, as God had commanded him,
Og Abraham umskar Isak, son sin, då han var åtte dagar gamall, som Gud hadde sagt honom fyre.
5 When he was a hundred years old: for at this age of his father was Isaac born.
Abraham var hundrad år gamall, då Isak, son hans, kom til verdi.
6 And Sara said: God hath made a laughter for me: whosoever shall hear of it will laugh with me.
Og Sara sagde: «Gud hev laga det, so eg lyt læ; og alle som høyrer det, kjem til å læ åt meg.
7 And again she said: Who would believe that Abraham should hear that Sara gave suck to a son, whom she bore to him in his old age.
Kven skulde vel tenkt seg og sagt det med Abraham, at Sara skulde leggja eit barn til brjostet?» sagde ho, «og no på hans gamle dagar hev eg fenge ein son!»
8 And the child grew and was weaned: and Abraham made a great feast on the day of his weaning.
Og sveinen voks upp, og ho vande honom av, og Abraham gjorde eit stort gjestebod den dagen Isak vart avvand.
9 And when Sara had seen the son of Agar the Egyptian playing with Isaac her son, she said to Abraham:
Og Sara såg at son åt Hagar frå Egyptarland, han som ho hadde fenge med Abraham, ståka og log.
10 Cast out this bondwoman, and her son: for the son of the bondwoman shall not be heir with my son Isaac.
Då sagde ho med Abraham: «Du skal jaga den terna der og son hennar! For ikkje skal son åt denne terna erva i hop med min son, med Isak.»
11 Abraham took this grievously for his son.
Dei ordi gjorde Abraham hjarteleg ilt for sonen skuld.
12 And God said to him: Let it not seem grievous to thee for the boy, and for thy bondwoman: in all that Sara hath said to thee, hearken to her voice: for in Isaac shall thy seed be called.
Men Gud sagde til Abraham: «Du skal ikkje hava hugilt for sveinen skuld eller terna skuld! Lyd du Sara i alt ho segjer til deg. For etter Isak skal ætti di heita.
13 But I will make the son also of the bondwoman a great nation, because he is thy seed.
Og sonen åt terna vil eg og gjera til eit heilt folk, etter di han er ditt barn.»
14 So Abraham rose up in the morning, and taking bread and a bottle of water, put it upon her shoulder, and delivered the boy, and sent her away. And she departed, and wandered in the wilderness of Bersabee.
Morgonen etter reis Abraham tidleg upp, og tok fram brød og ei hit med vatn; det gav han Hagar, og lagde det på herdarne hennar; og han let henne få sveinen, og bad henne fara. So gjekk ho sin veg, og vingla umkring i Be’erseba-heidi.
15 And when the water in the bottle was spent, she cast the boy under one of the trees that were there.
Og vatnet traut i hiti. Då lagde ho sveinen ned under ein runne,
16 And she went her way, and sat over against him a great way off as far as a bow can carry, for she said: I will not see the boy die: and sitting over against, she lifted up her voice and wept.
og sjølv gjekk ho eit stykke burt, som eit bogeskot på lag, og sette seg der. «Eg vil ikkje sjå på at sveinen døyr, » tenkte ho; difor sette ho seg eit stykke ifrå, og ho brast i og gret.
17 And God heard the voice of the boy: and an angel of God called to Agar from heaven, saying: What art thou doing, Agar? fear not: for God hath heard the voice of the boy, from the place wherein he is.
Men Gud høyrde sveinen øya seg, og Guds engel ropa frå himmelen til Hagar og sagde til henne: «Kva vantar deg, Hagar? Du tarv ikkje ottast! For Gud høyrde sveinen øya seg der han er.
18 Arise, take up the boy, and hold him by the hand: for I will make him a great nation.
Reis deg, lyft sveinen upp, og haldt honom fast i handi; eg vil gjera honom til eit stort folk.»
19 And God opened her eyes: and she saw a well of water, and went and filled the bottle, and gave the boy to drink.
Og Gud opna augo hennar, so ho såg ein brunn; so gjekk ho dit, og fyllte hiti med vatn, og gav sveinen drikka.
20 And God was with him: and he grew, and dwelt in the wilderness, and became a young man, an archer.
Og Gud var med sveinen, og han voks upp, og budde i øydemarki, og då han tok til å mannast, vart han bogeskyttar.
21 And he dwelt in the wilderness of Pharan, and his mother took a wife for him out of the land of Egypt.
Han slo seg ned i Paranheidi, og mor hans fann ei kona åt honom frå Egyptarland.
22 At the same time Abimelech, and Phicol the general of his army said to Abraham: God is with thee in all that thou dost.
I same tidi hende det at Abimelek og Pikol, som var hovding yver heren hans, kom og sagde med Abraham: «Gud er med deg i alt det du gjer.
23 Swear therefore by God, that thou wilt not hurt me, nor my posterity, nor my stock: but according to the kindness that I have done to thee, thou shalt do to me, and to the land wherein thou hast lived a stranger.
So sver meg no her ved Gud, at du ikkje vil fara med svik mot meg eller mot borni og barneborni mine: liksom eg hev gjort vel imot deg, so skal du gjera vel imot meg og mot det landet du hev fenge tilhald i.»
24 And Abraham said: I will swear.
Og Abraham sagde: «Ja, det skal eg sverja på!»
25 And he reproved Abimelech for a well of water, which his servants had taken away by force.
Og Abraham kjærde seg for Abimelek yver den brunnen som drengjerne hans Abimelek hadde rana til seg.
26 And Abimelech answered: I knew not who did this thing: and thou didst not tell me, and I heard not of it till today.
Då sagde Abimelek: «Eg veit ikkje kven som hev gjort dette. Ikkje hev du sagt meg det, og ikkje hev eg høyrt det heller fyrr no i dag.»
27 And Abraham took sheep and oxen and gave them to Abimelech: and both of them made a league.
So tok Abraham både sauer og naut og gav Abimelek, og dei gjorde ei semja seg imillom.
28 And Abraham set apart seven ewe lambs of the flock.
Og Abraham sette sju gimberlamb av fenaden for seg sjølve.
29 And Abimelech said to him: What mean these seven ewe lambs which thou hast set apart?
Då sagde Abimelek med Abraham: «Kva tyder det at du hev sett desse sju lambi for seg sjølve?»
30 But he said: Thou shalt take seven ewe lambs at my hand: that they may be a testimony for me, that I dug this well.
«Desse sju lambi skal du hava av meg, » svara han; «det skal vera til vitnemål for meg, at eg hev grave denne brunnen.»
31 Therefore that place was called Bersabee: because there both of them did swear.
Difor kalla dei den staden Be’erseba. For der gjorde dei båe eiden.
32 And they made a league for the well of oath.
So gjorde dei då ei semja i Be’erseba. Og Abimelek og Pikol, hovdingen yver heren hans, tok ut og for heim att til Filistarlandet.
33 And Abimelech, and Phicol the general of his army arose and returned to the land of the Palestines. But Abraham planted a grove in Bersabee, and there called upon the name of the Lord God eternal.
Og Abraham sette ei tamariska i Be’erseba, og der kalla han på Herren, ævordoms Gud.
34 And he was a sojourner in the land of the Palestines many days.
Og Abraham heldt lenge til i Filistarlandet.
