Genesis 15
1 Now when these things were done, the word of the Lord came to Abram by a vision, saying: Fear not, Abram, I am thy protector, and thy reward exceeding great.
Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.
2 And Abram said: Lord God, what wilt thou give me? I shall go without children: and the son of the steward of my house is this Damascus Eliezer.
Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.
3 And Abram added: But to me thou hast not given seed: and lo my servant, born in my house, shall be my heir.
Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.
4 And immediately the word of the Lord came to him, saying: He shall not be thy heir: but he that shall come out of thy bowels, him shalt thou have for thy heir.
Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.
5 And he brought him forth abroad, and said to him: Look up to heaven and number the stars, if thou canst. And he said to him: So shall thy seed be.
Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
6 Abram believed God, and it was reputed to him unto justice.
Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
7 And he said to him: I am the Lord who brought thee out from Ur of the Chaldees, to give thee this land, and that thou mightest possess it.
Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.
8 But he said: Lord God, whereby may I know that I shall possess it?
Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?
9 And the Lord answered, and said: Take me a cow of three years old, and a she goat of three years, and a ram of three years, a turtle also, and a pigeon.
Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.
10 And he took all these, and divided them in the midst, and laid the two pieces of each one against the other; but the birds he divided not.
Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.
11 And the fowls came down upon the carcasses, and Abram drove them away.
Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.
12 And when the sun was setting, a deep sleep fell upon Abram, and a great and darksome horror seized upon him.
Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.
13 And it was said unto him: Know thou beforehand that thy seed shall be a stranger in a land not their own, and they shall bring them under bondage, and afflict them four hundred years.
Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.
14 But I will judge the nation which they shall serve, and after this they shall come out with great substance.
Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.
15 And thou shalt go to thy fathers in peace, and be buried in a good old age.
Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.
16 But in the fourth generation they shall return hither: for as yet the iniquities of the Amorrhites are not at the full until this present time.
Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.
17 And when the sun was set, there arose a dark mist, and there appeared a smoking furnace and a lamp of fire passing between those divisions.
Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.
18 That day God made a covenant with Abram, saying: To thy seed will I give this land, from the river of Egypt even to the great river Euphrates.
Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,
19 The Cineans and Cenezites, the Cedmonites,
kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes
20 And the Hethites, and the Pherezites, the Raphaim also,
og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes
21 And the Amorrhites, and the Chanaanites, and the Gergesites, and the Jebusites.
og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.
