Genesis 11
1 And the earth was of one tongue, and of the same speech.
Og heile verdi hadde eitt tungemål og same ordi.
2 And when they removed from the east, they found a plain in the land of Sennaar, and dwelt in it.
Og det bar so til, då dei for austigjenom, at dei fann ei slette i Sinearlandet, og der slo dei seg ned.
3 And each one said to his neighbour: Come, let us make brick, and bake them with fire. And they had brick instead of stones, and slime instead of mortar.
Og dei sagde seg imillom: «Kom, lat oss gjera tigl og brenna det vel!» Og so bruka dei tiglet til murstein, og i staden for kalk bruka dei jordbik.
4 And they said: Come, let us make a city and a tower, the top whereof may reach to heaven: and let us make our name famous before we be scattered abroad into all lands.
So sagde dei: «Kom, lat oss byggja oss ein by, med eit tårn som når upp i himmelen, og gjera oss namngjetne, so me ikkje vert spreidde utyver all jordi!»
5 And the Lord came down to see the city and the tower, which the children of Adam were building.
Då steig Herren ned og vilde sjå byen og tårnet som manneborni bygde.
6 And he said: Behold, it is one people, and all have one tongue: and they have begun to do this, neither will they leave off from their designs, till they accomplish them in deed.
Og Herren sagde: «Sjå dei er eitt folk, og alle hev dei eit tungemål, og dette er det fyrste dei tek seg fyre! No vert ikkje noko umogelegt for deim, kva dei so finn på å gjera.
7 Come ye, therefore, let us go down, and there confound their tongue, that they may not understand one another’s speech.
Lat oss då stiga ned der og vildra målet deira, so den eine ikkje skynar kva den andre segjer.»
8 And so the Lord scattered them from that place into all lands, and they ceased to build the city.
So spreidde Herren deim derifrå ut yver heile jordi, og dei heldt upp å byggja på byen.
9 And therefore the name thereof was called Babel, because there the language of the whole earth was confounded: and from thence the Lord scattered them abroad upon the face of all countries.
Difor kallar dei den byen Babel; for der vildra Herren målet for heile verdi, og derifrå spreidde Herren deim ut yver all jordi.
10 These are the generations of Sem: Sem was a hundred years old when he begot Arphaxad, two years after the flood.
Dette er soga um Sems-ætti: Då Sem var hundrad år gamall, fekk han sonen Arpaksad, tvo år etter storflodi.
11 And Sem lived after he begot Arphaxad, five hundred years, and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Arpaksad, livde han endå i fem hundrad år, og fekk søner og døtter.
12 And Arphaxad lived thirty-five years, and begot Sale.
Då Arpaksad var fem og tretti år gamall, fekk han sonen Salah.
13 And Arphaxad lived after he begot Sale, three hundred and three years; and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Salah, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
14 Sale also lived thirty years, and begot Heber.
Då Salah var tretti år gamall, fekk han sonen Eber.
15 And Sale lived after he begot Heber, four hundred and three years; and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Eber, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
16 And Heber lived thirty-four years, and begot Phaleg.
Då Eber var fire og tretti år gamall, fekk han sonen Peleg.
17 And Heber lived after he begot Phaleg, four hundred and thirty years: and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Peleg, livde han endå fire hundrad og tretti år, og fekk søner og døtter.
18 Phaleg also lived thirty years, and begot Reu.
Då Peleg var tretti år gamall, fekk han sonen Re’u.
19 And Phaleg lived after he begot Reu, two hundred and nine years, and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Re’u, livde han endå tvo hundrad og ni år, og fekk søner og døtter.
20 And Reu lived thirty-two years, and begot Sarug.
Då Re’u var tvo og tretti år gamall, fekk han sonen Serug.
21 And Reu lived after he begot Sarug, two hundred and seven years, and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Serug, livde han endå tvo hundrad og sju år, og fekk søner og døtter.
22 And Sarug lived thirty years, and begot Nachor.
Då Serug var tretti år gamall, fekk han sonen Nahor.
23 And Sarug lived after he begot Nachor, two hundred years: and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Nahor, livde han endå tvo hundrad år, og fekk søner og døtter.
24 And Nachor lived nine and twenty years, and begot Thare.
Då Nahor var ni og tjuge år gamall, fekk han sonen Tarah.
25 And Nachor lived after he begot Thare, a hundred and nineteen years: and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Tarah, livde han endå hundrad og nittan år, og fekk søner og døtter.
26 And Thare lived seventy years, and begot Abram, and Nachor, and Aran.
Då Tarah hadde fyllt sytti år, fekk han sønerne Abram og Nahor og Haran.
27 And these are the generations of Thare: Thare begot Abram, Nachor, and Aran. And Aran begot Lot.
Dette er soga um Tarah og ætti hans: Tarah fekk sønerne Abram og Nahor og Haran. Og Haran fekk sonen Lot.
28 And Aran died before Thare his father, in the land of his nativity in Ur of the Chaldees.
Og Haran døydde for augo åt Tarah, far sin, i fødesheimen sin, i Ur i Kaldæa.
29 And Abram and Nachor married wives: the name of Abram’s wife was Sarai: and the name of Nachor’s wife, Melcha, the daughter of Aran, father of Melcha, and father of Jescha.
Og Abram og Nahor tok seg konor. Kona hans Abram heitte Saraj, og kona hans Nahor heitte Milka, og var dotter åt Haran, far åt Milka og Jiska.
30 And Sarai was barren, and had no children.
Men Saraj var barnlaus; ho hadde aldri ått barn.
31 And Thare took Abram, his son, and Lot the son of Aran, his son’s son, and Sarai his daughter in law, the wife of Abram his son, and brought them out of Ur of the Chaldees, to go into the land of Chanaan: and they came as far as Haran, and dwelt there.
Og Tarah tok med seg Abram, son sin, og Lot Haransson, soneson sin, og Saraj, sonekona si, kona hans Abram, og dei tok ut saman frå Ur i Kaldæa, og vilde fara til Kana’ans-land. Og dei kom til Kharan, og vart buande der.
32 And the days of Thare were two hundred and five years, and he died in Haran.
Og dagarne hans Tarah vart tvo hundrad og fem år. So døydde Tarah i Kharan.
