Ecclesiastes 3
1 All things have their season, and in their times all things pass under heaven.
Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.
2 A time to be born and a time to die. A time to plant, and a time to pluck up that which is planted.
Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;
3 A time to kill, and a time to heal. A time to destroy, and a time to build.
å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;
4 A time to weep, and a time to laugh. A time to mourn, and a time to dance.
å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;
5 A time to scatter stones, and a time to gather. A time to embrace, and a time to be far from embraces.
å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;
6 A time to get, and a time to lose. A time to keep, and a time to cast away.
å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;
7 A time to rend, and a time to sew. A time to keep silence, and a time to speak.
å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
8 A time of love, and a time of hatred. A time of war, and a time of peace.
å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
9 What hath man more of his labour?
Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?
10 I have seen the trouble, which God hath given the sons of men to be exercised in it.
Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
11 He hath made all things good in their time, and hath delivered the world to their consideration, so that man cannot find out the work which God hath made from the beginning to the end.
Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
12 And I have known that there was no better thing than to rejoice, and to do well in this life.
Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;
13 For every man that eateth and drinketh, and seeth good of his labour, this is the gift of God.
men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.
14 I have learned that all the works which God hath made, continue for ever: we cannot add any thing, nor take away from those things which God hath made that he may be feared.
Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.
15 That which hath been made, the same continueth: the things that shall be, have already been: and God restoreth that which is past.
Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.
16 I saw under the sun in the place of judgment wickedness, and in the place of justice iniquity.
Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.
17 And I said in my heart: God shall judge both the just and the wicked, and then shall be the time of every thing.
Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.
18 I said in my heart concerning the sons of men, that God would prove them, and shew them to be like beasts.
Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;
19 Therefore the death of man, and of beasts is one, and the condition of them both is equal: as man dieth, so they also die: all things breathe alike, and man hath nothing more than beast: all things are subject to vanity.
for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.
20 And all things go to one place: of earth they were made, and into earth they return together.
De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.
21 Who knoweth if the spirit of the children of Adam ascend upward, and if the spirit of the beasts descend downward?
Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
22 And I have found that nothing is better than for a man to rejoice in his work, and that this is his portion. For who shall bring him to know the things that shall be after him?
Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?
