Ecclesiastes 1
1 The words of Ecclesiastes, the son of David, king of Jerusalem.
Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
2 Vanity of vanities, said Ecclesiastes vanity of vanities, and all is vanity.
Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
3 What hath a man more of all his labour, that he taketh under the sun?
Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
4 One generation passeth away, and another generation cometh: but the earth standeth for ever.
Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
5 The sun riseth, and goeth down, and returneth to his place: and there rising again,
Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
6 Maketh his round by the south, and turneth again to the north: the spirit goeth forward surveying all places round about, and returneth to his circuits.
Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
7 All the rivers run into the sea, yet the sea doth not overflow: unto the place from whence the rivers come, they return, to flow again.
Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
8 All things are hard: man cannot explain them by word. The eye is not filled with seeing, neither is the ear filled with hearing.
Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
9 What is it that hath been? the same thing that shall be. What is it that hath been done? the same that shall be done.
Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
10 Nothing under the sun is new, neither is any man able to say: Behold this is new: for it hath already gone before in the ages that were before us.
Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
11 There is no remembrance of former things: nor indeed of those things which hereafter are to come, shall there be any remembrance with them that shall be in the latter end.
Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
12 I Ecclesiastes was king over Israel in Jerusalem,
Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
13 And I proposed in my mind to seek and search out wisely concerning all things that are done under the sun. This painful occupation hath God given to the children of men, to be exercised therein.
og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
14 I have seen all things that are done under the sun, and behold all is vanity, and vexation of spirit.
Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
15 The perverse are hard to be corrected, and the number of fools is infinite.
Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
16 I have spoken in my heart, saying: Behold I am become great, and have gone beyond all in wisdom, that were before me in Jerusalem: and my mind hath contemplated many things wisely, and I have learned.
Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
17 And I have given my heart to know prudence, and learning, and errors, and folly: and I have perceived that in these also there was labour, and vexation of spirit,
Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
18 Because In much wisdom there is much indignation: and he that addeth knowledge, addeth also labour.
For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.
