Acts 24
1 And after five days the high priest Ananias came down, with some of the ancients, and one Tertullus an orator, who went to the governor against Paul.
Fem dagar etter kom øvstepresten Ananias ned med nokre av styresmennerne og ein talar, Tertullus; dei bar fram for landshovdingen klaga mot Paulus.
2 And Paul being called for, Tertullus began to accuse him, saying: Whereas through thee we live in much peace, and many things are rectified by thy providence,
Han vart då kalla fram, og Tertullus tok til å klaga honom og sagde:
3 We accept it always and in all places, most excellent Felix, with all thanksgiving.
«Då me kann takka deg for mykjen fred, og det ved di umsut er gjort rettarbøter for dette folket i alle måtar og alle stader, so skynar me på dette, megtigaste Feliks, med all takksemd.
4 But that I be no further tedious to thee, I desire thee of thy clemency to hear us in few words.
Men at eg ikkje skal hefta deg for lenge, so bed eg at du med ditt godlynde vil høyra på oss som stuttast!
5 We have found this to be a pestilent man, and raising seditions among all the Jews throughout the world, and author of the sedition of the sect of the Nazarenes.
For me hev funne at denne mannen er ein pest og ein uppøsar millom alle jødarne yver heile mannheimen og ein hovudmann for serflokken nasaræarane.
6 Who also hath gone about to profane the temple: whom, we having apprehended, would also have judged according to our law.
Han hev endå søkt å vanhelga templet; og me greip honom då og vilde døma honom etter vår lov.
7 But Lysias the tribune coming upon us, with great violence took him away out of our hands;
Men Lysias, den øvste hovudsmannen, kom og førde honom burt frå våre hender med stort valdsverk,
8 Commanding his accusers to come to thee: of whom thou mayest thyself, by examination, have knowledge of all these things, whereof we accuse him.
og han baud klagarane hans å koma til deg; og av honom kann du sjølv, når du ransakar det, få kunnskap um alt det som me klagar honom for.»
9 And the Jews also added, and said that these things were so.
Men jødarne sanna med og sagde at dette hadde seg soleis.
10 Then Paul answered, (the governor making a sign to him to speak: ) Knowing that for many years thou hast been judge over this nation, I will with good courage answer for myself.
Men då landshovdingen nikka til honom, at han kunde få tala, so svara Paulus: «Då eg veit at du hev vore domar for dette folket i mange år, fører eg mitt forsvar med fritt mod;
11 For thou mayest understand, that there are yet but twelve days, since I went up to adore in Jerusalem:
for du kann vissa deg um at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg gjekk upp til Jerusalem og vilde tilbeda.
12 And neither in the temple did they find me disputing with any man, or causing any concourse of the people, neither in the synagogues, nor in the city:
Og korkje i templet eller i synagogorne eller ikring i byen fann dei meg talande med nokon eller eggjande folk til upprør.
13 Neither can they prove unto thee the things whereof they now accuse me.
Og dei kann ikkje heller prova for deg dette som dei klagar meg for.
14 But this I confess to thee, that according to the way, which they call a heresy, so do I serve the Father and my God, believing all things which are written in the law and the prophets:
Men det sannar eg for deg, at etter den vegen som dei kallar ein serflokk, tener eg so min fedregud, at eg trur alt som er skrive i lovi og profetarne,
15 Having hope in God, which these also themselves look for, that there shall be a resurrection of the just and unjust.
og hev den voni til Gud som desse og sjølve ventar, at det skal koma ei uppstoda av daude, både av rettferdige og urettferdige.
16 And herein do I endeavour to have always a conscience without offence toward God, and towards men.
Difor legg eg sjølv vinn på alltid å hava eit uskadt samvit for Gud og menneskje.
17 Now after many years, I came to bring alms to my nation, and offerings, and vows.
Då mange år var lidne, kom eg hit og skulde gjeva mitt folk milde gåvor og ofra,
18 In which I was found purified in the temple: neither with multitude, nor with tumult.
og dermed fann dei meg i templet, då eg hadde reinsa meg utan folkestim og utan uppstyr; men det var nokre jødar frå Asia,
19 But certain Jews of Asia, who ought to be present before thee, and to accuse, if they had any thing against me:
og dei skulde koma fram for deg og klaga, um dei hadde noko å bera på meg.
20 Or let these men themselves say, if they found in me any iniquity, when standing before the council,
Eller lat desse sjølve segja kva skuld dei fann hjå meg, då eg stod framfor rådet!
21 Except it be for this one voice only that I cried, standing among them, Concerning the resurrection of the dead am I judged this day by you.
utan det skulde vera for dette eine ordet som eg ropa ut, då eg stod millom deim: «For uppstoda av daude stend eg i dag for retten millom dykk!»»
22 And Felix put them off, having most certain knowledge of this way, saying: When Lysias the tribune shall come down, I will hear you.
Men Feliks sette ut saki, då han visste betre um Guds veg, og han sagde: «Når Lysias, hovudsmannen, kjem her ned, skal eg prøva saki dykkar.»
23 And he commanded a centurion to keep him, and that he should be easy, and that he should not prohibit any of his friends to minister unto him.
Og han baud hovudsmannen halda honom i varetekt og lata honom hava ro og ikkje hindra nokon av hans eigne frå å vera honom til tenesta.
24 And after some days, Felix, coming with Drusilla his wife, who was a Jew, sent for Paul, and heard of him the faith, that is in Christ Jesus.
Då nokre dagar var farne, kom Feliks med Drusilla, kona si, som var ei jødisk kvinna, og sende bod etter Paulus og høyrde honom um trui på Kristus.
25 And as he treated of justice, and chastity, and of the judgment to come, Felix being terrified, answered: For this time, go thy way: but when I have a convenient time, I will send for thee.
Men då han tala um rettferd og fråhald og den komande dom, vart Feliks rædd og svara: «Gakk burt denne gongen! når eg fær gode stunder, skal eg kalla deg til meg att.»
26 Hoping also withal, that money should be given him by Paul; for which cause also oftentimes sending for him, he spoke with him.
Han hadde og den voni, at han skulde få pengar av Paulus; difor sende han og oftare bod etter honom og tala med honom.
27 But when two years were ended, Felix had for successor Portius Festus. And Felix being willing to shew the Jews a pleasure, left Paul bound.
Då tvo år var lidne, fekk Feliks til ettermann Porcius Festus; og då Feliks vilde vinna seg takk av jødarne, let han Paulus bunden etter seg.
