< Romans 2 >
1 Therefore thou art inexcusable, O man, every one who judgest, for in that in which thou judgest another, thou condemnest thyself; for thou that judgest doest the same things.
Selv om Gud en dag vil straffe menneskene, har du ingen rett til å dømme andre, hvem du enn er. Om du dømmer en annen for det han gjør, da dømmer du jo samtidig deg selv, etter som du handler på samme måten som han. Det finnes ingen unnskyldning for deg som dømmer!
2 But we know that the judgment of God is according to truth upon those who do such things.
Vi vet at Gud har rett når han dømmer dem som lever på denne måten.
3 And thinkest thou this, O man, who judgest those that do such things, and practisest them [thyself], that thou shalt escape the judgment of God?
Men du som dømmer dine medmennesker, du tror vel ikke at Gud bare skal dømme de andre, og ha overbærenhet med deg når du handler på samme måten?
4 or despisest thou the riches of his goodness, and forbearance, and long-suffering, not knowing that the goodness of God leads thee to repentance?
Du skal ikke undervurdere Gud, når han på grunn av sin godhet og sin tålmodighet ikke straffer deg! Innser du ikke at han ved sin godhet vil få deg til å vende om til ham?
5 but, according to thy hardness and impenitent heart, treasurest up to thyself wrath, in [the] day of wrath and revelation of [the] righteous judgment of God,
Dersom du gjenstridig nekter å vende om til Gud, da gjør du din straff verre på dommens dag, for på den dagen skal det vise seg at Gud dømmer alle rettferdig.
6 who shall render to each according to his works:
Da skal hver og en få lønn etter sine gjerninger.
7 to them who, in patient continuance of good works, seek for glory and honour and incorruptibility, life eternal. (aiōnios )
Gud skal gi evig liv til dem som uten å bli trette fortsetter å gjøre det gode og søker herlighet, ære og udødelighet sammen med Gud. (aiōnios )
8 But to those that are contentious, and are disobedient to the truth, but obey unrighteousness, [there shall be] wrath and indignation,
Men han skal i sitt sinne straffe dem som bare tenker på seg selv, og som i stedet for å gjøre det som er rett, lever i ondskap.
9 tribulation and distress, on every soul of man that works evil, both of Jew first, and of Greek;
Nød og angst skal ramme hvert mennesker som gjør det onde. Dette gjelder jødene, som først fikk høre Guds budskap, men også alle andre folk.
10 but glory and honour and peace to every one that works good, both to Jew first and to Greek:
På samme måten skal herlighet, ære og fred bli gitt til hver og en som gjør det gode. Det skal bli gitt til jødene, som først fikk høre Guds budskap, men også til alle andre folk.
11 for there is no acceptance of persons with God.
Gud behandler alle likt.
12 For as many as have sinned without law shall perish also without law; and as many as have sinned under law shall be judged by law,
Gud skal straffe alle folk for syndene deres, også om de ikke kjenner til Moseloven som Gud ga til jødene. Men han skal også straffe jødene for syndene deres, etter som de har fått loven.
13 (for not the hearers of the law [are] just before God, but the doers of the law shall be justified.
Det rekker nemlig ikke å bare kjenne teoretisk til loven for å bli skyldfri innfor Gud. Vi må også følge den.
14 For when [those of the] nations, which have no law, practise by nature the things of the law, these, having no law, are a law to themselves;
Bare jødene har fått Guds lov skriftlig. Men når andre folk, uten å kjenne til loven, likevel lyder det som står i den, da forstår vi at de vet forskjell på godt og ondt.
15 who shew the work of the law written in their hearts, their conscience also bearing witness, and their thoughts accusing or else excusing themselves between themselves; )
De viser ved handlingene sine at loven er skrevet i hjertene deres. Deres samvittighet reagerer alt etter om de handler rett eller galt.
16 in [the] day when God shall judge the secrets of men, according to my glad tidings, by Jesus Christ.
At det er slik, vil vise seg den dagen da Jesus Kristus på Guds befaling skal dømme oss alle etter våre innerste tanker og motiv. Dette er det budskapet jeg har fått fra Gud.
17 But if thou art named a Jew, and restest in the law, and makest thy boast in God,
Dere som er jøder, stoler på den loven dere har fått fra Gud. Dere er stolte over det spesielle forholdet dere har til ham.
18 and knowest the will, and discerningly approvest the things that are more excellent, being instructed out of the law;
Dere sier at dere kjenner Guds vilje og vet hvordan alle bør handle, etter som dere har fått lære dere det som står i Moseloven.
19 and hast confidence that thou thyself art a leader of the blind, a light of those who [are] in darkness,
Dere sier at dere kan peke ut Guds vei for de blinde og være et lys for dem som lever i åndelig mørke.
20 an instructor of the foolish, a teacher of babes, having the form of knowledge and of truth in the law:
Dere vil veilede uforstandige og undervise de umodne. Deres tro på loven har gitt dere den fullkomne kunnskapen om det som er rett og galt.
21 thou then that teachest another, dost thou not teach thyself? thou that preachest not to steal, dost thou steal?
Ja, dere underviser andre, men ikke dere selv! Dere sier til andre at de ikke skal stjele, men dere er selv tyver.
22 thou that sayest [man should] not commit adultery, dost thou commit adultery? thou that abhorrest idols, dost thou commit sacrilege?
Dere sier at det er galt å være utro i ekteskapet, men dere er selv utro. Dere sier at de ikke skal tilbe avguder, men dere plyndrer avgudstemplene for å tjene penger.
23 thou who boastest in law, dost thou by transgression of the law dishonour God?
Dere er stolte over å ha Moseloven, men bringer skam over Gud ved å bryte den.
24 For the name of God is blasphemed on your account among the nations, according as it is written.
Det står i Skriften:”Andre folk håner Gud på grunn av dere.”
25 For circumcision indeed profits if thou keep [the] law; but if thou be a law-transgressor, thy circumcision is become uncircumcision.
Dere jøder som tror dere holder paktene med Gud ved å omskjære sønnene deres, dere har bare nytte av denne seremonien dersom dere samtidig lyder hele Moseloven. Dersom dere ikke gjør det, da er dere ikke noe bedre enn andre folk, som ikke omskjærer sønnene sine.
26 If therefore the uncircumcision keep the requirements of the law, shall not his uncircumcision be reckoned for circumcision,
Om noen fra et annet folk lyder loven, skulle ikke da den personen få det privilegiet å tilhøre Guds eget folk?
27 and uncircumcision by nature, fulfilling the law, judge thee, who, with letter and circumcision, [art] a law-transgressor?
Jo, og på dommens dag skal de som ikke er omskåret rent fysisk, men likevel følger loven, anklage dere jøder, dere som omskjærer sønnene deres og har fått loven, men ikke følger den.
28 For he is not a Jew who [is] one outwardly, neither that circumcision which is outward in flesh;
Alle som kaller seg jøder, tilhører altså ikke Guds eget folk. Det har ikke noe med den fysiske omskjærelsen å gjøre.
29 but he [is] a Jew [who is so] inwardly; and circumcision, of the heart, in spirit, not in letter; whose praise [is] not of men, but of God.
Nei, den som vil tilhøre Guds eget folk, må ha et rett forhold til Gud. Det virkelige tegnet på dem som tilhører Guds folk, altså den virkelige omskjærelsen, er ikke det bokstavelige, fysiske inngrepet som Moseloven beskriver, men det handler om at Guds Ånd får forvandle hjertet. Og den som har gjennomgått en slik forvandling, blir æret av Gud, ikke av mennesker.