Romans 10
1 Brethren, the delight of my own heart and my supplication which [I address] to God for them is for salvation.
Kjære søsken, jeg ønsker av hele hjertet, og jeg ber stadig til Gud, om at Israels folk skal bli frelst.
2 For I bear them witness that they have zeal for God, but not according to knowledge.
Jeg vet hvordan de med iver kjemper for å tjene Gud, men de skjønner ikke hva hans vilje for dem er.
3 For they, being ignorant of God's righteousness, and seeking to establish their own [righteousness], have not submitted to the righteousness of God.
De forstår ikke at det er Gud selv som vil gjøre alle skyldfri innfor ham, men de fortsetter i sin egen kraft å streve etter å bli feilfri. Derfor nekter de å akseptere tilbudet hans.
4 For Christ is [the] end of law for righteousness to every one that believes.
Etter at Kristus kom, er ikke Moseloven lenger veien til frelse, etter som hver og en nå kan bli skyldfri innfor Gud ved å tro på det Kristus har gjort for oss.
5 For Moses lays down in writing the righteousness which is of the law, The man who has practised those things shall live by them.
Når det gjelder våre muligheter til å bli skyldfri innfor Gud gjennom å være lydig mot Guds lov, lot Gud Moses skrive på denne måten:”De som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”
6 But the righteousness of faith speaks thus: Do not say in thine heart, Who shall ascend to the heavens? that is, to bring Christ down;
Men når det gjelder å bli skyldfri innfor Gud ved å tro, har Gud sagt i Skriften:”Du trenger ikke stille deg selv spørsmålet: Hvem skal fare opp til himmelen?” Det vil si for å hente Kristus ned, for at han kan frelse oss.
7 or, Who shall descend into the abyss? that is, to bring up Christ from among [the] dead. (Abyssos g12)
Eller:”Hvem skal fare ned i avgrunnen?” Det vil si, for å hente Kristus tilbake fra de døde. (Abyssos g12)
8 But what says it? The word is near thee, in thy mouth and in thy heart: that is, the word of faith, which we preach:
Hva har Gud mer sagt om dette? Jo, at:”Budskapet er nær deg. Det finnes i hjertet ditt og på leppene dine” Det vil si, dette budskapet om tro på Jesus Kristus som vi sprer.
9 that if thou shalt confess with thy mouth Jesus as Lord, and shalt believe in thine heart that God has raised him from among [the] dead, thou shalt be saved.
Dersom du altså åpent bekjenner at Jesus er Herren og av hele hjertet tror at Gud har vekket ham opp fra de døde, da blir du frelst.
10 For with [the] heart is believed to righteousness; and with [the] mouth confession made to salvation.
Det er vårt hjertes tro som gjør oss skyldfri innfor Gud, og vår åpne bekjennelse som frelser oss.
11 For the scripture says, No one believing on him shall be ashamed.
Gud har jo sagt i Skriften:”Ingen som tror på ham, skal bli skuffet.”
12 For there is no difference of Jew and Greek; for the same Lord of all [is] rich towards all that call upon him.
Dette gjelder både for jøder og andre folk, for vi har alle den samme Herre. Han gir sjenerøst av sine goder til alle som tilber ham.
13 For every one whosoever, who shall call on the name of the Lord, shall be saved.
I Skriften står det også:”Hver og en som tilber Herren, skal bli frelst”.
14 How then shall they call upon him in whom they have not believed? and how shall they believe on him of whom they have not heard? and how shall they hear without one who preaches?
Dersom menneskene skal kunne tilbe Kristus, må de først tro på ham. Og om de skal kunne tro på ham, må de først få høre om ham. Og om de skal få høre om ham, må noen spre budskapet til den enkelte.
15 and how shall they preach unless they have been sent? according as it is written, How beautiful the feet of them that announce glad tidings of peace, of them that announce glad tidings of good things!
Og de som sprer budskapet, må være sendt av noen. Det er dette Gud taler om ved profeten Jesaja når han sier:”Hvor herlig det er når noen kommer med gode nyheter!” Alle israelittene trodde ikke på de gode nyhetene. Jesaja sier også:”Herre, hvem trodde på budskapet vårt?”
16 But they have not all obeyed the glad tidings. For Esaias says, Lord, who has believed our report?
17 So faith then [is] by a report, but the report by God's word.
Troen kommer altså av at de hører budskapet, og det vil si, budskapet om Kristus.
18 But I say, Have they not heard? Yea, surely, Their voice has gone out into all the earth, and their words to the extremities of the habitable world.
Da blir spørsmålet mitt: Har Israels folk virkelig hørt budskapet om Kristus? Jo, visst har de hørt det! Det står i Skriften:”Budskapet til utsendingene har nådd hele jorden, ordene deres har nådd til verdens ende.”
19 But I say, Has not Israel known? First, Moses says, I will provoke you to jealousy through [them that are] not a nation: through a nation without understanding I will anger you.
Men da spør jeg: De forsto kanskje aldri budskapet? Jo, visst forsto de det. Allerede for lenge siden advarte Gud Israels folk og sa ved Moses:”Jeg vil gjøre dere misunnelige ved å vende meg til de som ikke er et folk. Ja, dere vil bli sinte på folk som mangler forstand.”
20 But Esaias is very bold, and says, I have been found by those not seeking me; I have become manifest to those not inquiring after me.
Gud går så langt at han ved profeten Jesaja sier:”Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg viste meg for dem som ikke spurte etter meg.”
21 But unto Israel he says, All the day long I have stretched out my hands unto a people disobeying and opposing.
Om Israels folk sier Gud:”Hele tiden har jeg vært beredt til å bli forsont med dem, men de har vært ulydige og i opprør mot meg.”
