Psalms 9
1 To the chief Musician. Upon Muthlabben. A Psalm of David. I will praise Jehovah with my whole heart; I will recount all thy marvellous works.
Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
2 I will be glad and rejoice in thee; I will sing forth thy name, O Most High.
Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
3 When mine enemies turned back, they stumbled and perished at thy presence:
av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
4 For thou hast maintained my right and my cause. Thou sittest on the throne, judging righteously.
For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
5 Thou hast rebuked the nations, thou hast destroyed the wicked; thou hast put out their name for ever and ever.
Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
6 O enemy! destructions are ended for ever. — Thou hast also destroyed cities, even the remembrance of them hath perished.
Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
7 But Jehovah sitteth for ever; he hath ordained his throne for judgment.
Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
8 And it is he that will judge the world with righteousness; he shall execute judgment upon the peoples with equity.
og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
9 And Jehovah will be a refuge to the oppressed one, a refuge in times of distress.
Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
10 And they that know thy name will confide in thee; for thou, Jehovah, hast not forsaken them that seek thee.
Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
11 Sing psalms to Jehovah who dwelleth in Zion; tell among the peoples his doings.
Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
12 For when he maketh inquisition for blood, he remembereth them; the cry of the afflicted ones hath he not forgotten.
For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
13 Be gracious unto me, O Jehovah; consider mine affliction from them that hate me, lifting me up from the gates of death:
Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
14 That I may declare all thy praise in the gates of the daughter of Zion. I will be joyful in thy salvation.
so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
15 The nations are sunk down in the pit [that] they made; in the net that they hid is their own foot taken.
Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
16 Jehovah is known [by] the judgment he hath executed: the wicked is ensnared in the work of his own hands. (Higgaion, Selah)
Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
Dei ugudlege skal fara burt til helheimen, alle heidningar som gløymer Gud. (Sheol h7585)
18 For the needy one shall not be forgotten alway; the hope of the meek shall not perish for ever.
For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
19 Arise, Jehovah; let not man prevail: let the nations be judged in thy sight.
Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
20 Put them in fear, Jehovah: that the nations may know themselves to be but men. (Selah)
Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)
