Psalms 83
1 A Song; a Psalm of Asaph. O God, keep not silence; hold not thy peace, and be not still, O God:
Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
2 For behold, thine enemies make a tumult; and they that hate thee lift up the head.
For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
3 They take crafty counsel against thy people, and consult against thy hidden ones:
Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
4 They say, Come, and let us cut them off from being a nation, and let the name of Israel be mentioned no more.
Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
5 For they have consulted together with one heart: they have made an alliance together against thee.
For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
6 The tents of Edom and the Ishmaelites, Moab and the Hagarites;
Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
7 Gebal, and Ammon, and Amalek; Philistia, with the inhabitants of Tyre;
Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
8 Asshur also is joined with them: they are an arm to the sons of Lot. (Selah)
Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
9 Do unto them as to Midian; as to Sisera, as to Jabin, at the torrent of Kishon:
Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
10 Who were destroyed at Endor; they became as dung for the ground.
Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
11 Make their nobles as Oreb and as Zeeb; and all their chiefs as Zebah and as Zalmunna.
Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
12 For they have said, Let us take to ourselves God's dwelling-places in possession.
deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
13 O my God, make them like a whirling thing, like stubble before the wind.
Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
14 As fire burneth a forest, and as the flame setteth the mountains on fire,
Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
15 So pursue them with thy tempest, and terrify them with thy whirlwind.
soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
16 Fill their faces with shame, that they may seek thy name, O Jehovah.
Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
17 Let them be put to shame and be dismayed for ever, and let them be confounded and perish:
Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
18 That they may know that thou alone, whose name is Jehovah, art the Most High over all the earth.
Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
