Psalms 81
1 To the chief Musician. Upon the Gittith. [A Psalm] of Asaph. Sing ye joyously unto God our strength, shout aloud unto the God of Jacob;
Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
2 Raise a song, and sound the tambour, the pleasant harp with the lute.
Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
3 Blow the trumpet at the new moon, at the set time, on our feast day:
Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
4 For this is a statute for Israel, an ordinance of the God of Jacob;
For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
5 He ordained it in Joseph [for] a testimony, when he went forth over the land of Egypt, [where] I heard a language that I knew not.
Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
6 I removed his shoulder from the burden; his hands were freed from the basket.
Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
7 Thou calledst in trouble, and I delivered thee; I answered thee in the secret place of thunder; I proved thee at the waters of Meribah. (Selah)
I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
8 Hear, my people, and I will testify unto thee; O Israel, if thou wouldest hearken unto me!
Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
9 There shall no strange god be in thee, neither shalt thou worship any foreign god.
Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
10 I am Jehovah thy God, that brought thee up out of the land of Egypt: open thy mouth wide, and I will fill it.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
11 But my people hearkened not to my voice, and Israel would none of me.
Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
12 So I gave them up unto their own hearts' stubbornness: they walked after their own counsels.
Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
13 Oh that my people had hearkened unto me, that Israel had walked in my ways!
O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
14 I would soon have subdued their enemies, and turned my hand against their adversaries.
Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
15 The haters of Jehovah would have come cringing unto him; but their time would have been for ever.
De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
16 And he would have fed them with the finest of wheat; yea, with honey out of the rock would I have satisfied thee.
Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
