Psalms 69
1 To the chief Musician. Upon Shoshannim. [A Psalm] of David. Save me, O God; for the waters are come in unto [my] soul.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 I sink in deep mire, where there is no standing; I am come into the depths of waters, and the flood overfloweth me.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 I am weary with my crying, my throat is parched; mine eyes fail while I wait for my God.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 They that hate me without a cause are more than the hairs of my head; they that would destroy me, being mine enemies wrongfully, are mighty: then I restored that which I took not away.
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 Thou, O God, knowest my foolishness, and my trespasses are not hidden from thee.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Let not them that wait on thee, Lord, Jehovah of hosts, be ashamed through me; let not those that seek thee be confounded through me, O God of Israel.
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 Because for thy sake I have borne reproach; confusion hath covered my face.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 I am become a stranger unto my brethren, and an alien unto my mother's sons;
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 For the zeal of thy house hath devoured me, and the reproaches of them that reproach thee have fallen upon me.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 And I wept, my soul was fasting: that also was to my reproach; —
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 And I made sackcloth my garment: then I became a proverb to them.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 They that sit in the gate talk of me, and [I am] the song of the drunkards.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 But as for me, my prayer is unto thee, Jehovah, in an acceptable time: O God, in the abundance of thy loving-kindness answer me, according to the truth of thy salvation:
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 Deliver me out of the mire, let me not sink; let me be delivered from them that hate me, and out of the depths of waters.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Let not the flood of waters overflow me, neither let the deep swallow me up; and let not the pit shut its mouth upon me.
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Answer me, O Jehovah; for thy loving-kindness is good: according to the abundance of thy tender mercies, turn toward me;
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 And hide not thy face from thy servant, for I am in trouble: answer me speedily.
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Draw nigh unto my soul, be its redeemer; ransom me because of mine enemies.
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 Thou knowest my reproach, and my shame, and my dishonour: mine adversaries are all before thee.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 Reproach hath broken my heart, and I am overwhelmed: and I looked for sympathy, but there was none; and for comforters, but I found none.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 Yea, they gave me gall for my food, and in my thirst they gave me vinegar to drink.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Let their table become a snare before them, and their very welfare a trap;
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Let their eyes be darkened, that they see not, and make their loins continually to shake.
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Pour out thine indignation upon them, and let the fierceness of thine anger take hold of them.
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 Let their habitation be desolate; let there be no dweller in their tents.
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 For they persecute him whom thou hast smitten, and they talk for the sorrow of those whom thou hast wounded.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Add iniquity unto their iniquity, and let them not come into thy righteousness.
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 Let them be blotted out of the book of life, and not be written with the righteous.
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 But I am afflicted and sorrowful: let thy salvation, O God, set me secure on high.
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 I will praise the name of God with a song, and will magnify him with thanksgiving;
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 And it shall please Jehovah more than an ox, — a bullock with horns and cloven hoofs.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 The meek shall see it, they shall be glad; ye that seek God, your heart shall live.
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 For Jehovah heareth the needy, and despiseth not his prisoners.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 Let heavens and earth praise him; the seas, and everything that moveth therein.
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 For God will save Zion, and will build the cities of Judah; and they shall dwell there, and possess it:
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
36 And the seed of his servants shall inherit it, and they that love his name shall dwell therein.
og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
